There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Tips til hjelp med individuell plan - PublicTemplates
 
 

Tips til hjelp med individuell plan

 

 1. Hva er en individuell plan?

  • Oversikt over noen viktige mål og hvordan en tenker å nå dem
  • Oversikt over ens behov for offentlige tjenester
  • En personlig plan – brukerens plan, ingen andres
  • Men ikke en ”privat” plan → lages i samarbeid med folk i ”systemet”
  • Et ”papir” som dokumenterer et samarbeid mellom bruker og system
  • Er det krav til målene? Nei! Ulike folk har ulike mål og ulike behov 
  • Andre krav? Kan bli en kontrakt etter hvert. Men ikke over natta.


Planen bør etterhvert inneholde

  • oversikt over brukerens målsetninger og tjenestebehov
  • oversikt over folk som er viktige å ha med i planen
  • fortelle hva de ulike folkene skal bidra med
  • fortelle hvem som er ”koordinator”

 

 2. Hva er en ”koordinator”? 

  • Brukerens kontaktperson i systemet


3. Hvem kan ha IP?

  • Alle som har behov for støtte over tid og på flere fronter, slett ikke bare rusbrukere.
  • Planen kan omhandle tema som jobb, attføring, bolig, trygd, bedre kontroll over rusmiddelbruk, medisiner, innleggelse og behandling, og mye mer.
  • For personer med behov for ulike typer tjenester er det en rettighet å ha en personlig plan, men ikke et krav
  • Ansvarsgruppa: Bruker, koordinator og andre det er naturlig å ha med (familiemedlem, god venn, lege, sykepleier, miljøarbeider, etc.)
  • Mange narkotika- og alkoholavhengige har såkalte ”pasientrettigheter”. 
  • En rettighetspasient har krav på behandling, behandling i tide og kan klage på manglende hjelp


4. Hvorfor kan en personlig plan være bra?

  • Gjør det lettere å tenke mer langsiktig – løfte blikket
  • Gir bruker mye mer kontroll over det som angår han / hun i tjenesteapparatet
  • Forenkler kontakt med tjenestene – ideen er ”EI DØR INN”
  • For systemet sin del blir det lettere å holde orden på ting
  • Ting blir mer forpliktende, både for bruker og for systemet
  • Planen er verd null hvis den ikke brukes eller tas seriøst
  • Planen presser en derfor til å ta ansvar – til å ta tak

 

5. Når kan en ha det?

  • Når som helst – aldri for sent å legge planer

 

6. Hvor kan en ha det?

  • Der du er til enhver tid!
  • Noen har en individuell plan på institusjon, i fengsel eller andre steder
  • Men hele vitsen er: Det bør være brukerens egen ”masterplan”
  • INNI planen kan det være ”mindre” planer, beregna på spesielle ting

 

7. Hvordan kommer en i gang?

  • Tenk gjennom ting. Hvor vil jeg? Hva er viktigst? Hva er mest prekært?
  • Kontakt noen du kjenner i systemet (sosialkontor, lege, etc.) for en prat
  • Stor eller liten plan? Opp til hver enkelt. Uansett, ikke gap for høyt
  • Planen er ikke hogd i stein. Ting skjer, planer endres. Sånn er livet


Loven sier at en kan henvende seg til hvem som helst i systemet.

Oppe på høyre side finner du link til "Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator".

 

 

 

 

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 45330r
(Skriv inn koden over.)