There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Læringsvariabelen og evaluering - PublicTemplates
 
 

Læringsvariabelen og evaluering

Av Jørgen og Roar Amdam

Alle aktørar kan ha nytta av å samle erfaringar frå tiltak og aktivitetar som dei har halde på med, slik at denne kunnskapen kan brukast til å endre praksisen.  Slike tilbakemeldingar er nødvendige for å gi innspel og å halde levande ein lærande planleggingsprosess, men tilbakemeldingane må gjelde til både den strategiske, taktiske og operativte planlegginga. 

Det er gjennom den tilbakeskuande evalueringa at enkeltståande og avslutta aktivitetar, kan gi bidrag til forståing av heilskapar og til tolking av prosessar.  Når prosjekt blir gjennomførte, blir ofte læringsvariabelen først vektlagt mot slutten av prosjekta, og blir gjerne nedprioritert i høve til aktivitetar i prosjektet som kan gi meir synlege resultat.  Det kan argumenterast mot ein slik praksis, ut frå behovet som eksisterer for den tilgang til kunnskap som evalueringar kan gi undervegs, og som kan danne grunnlag for å gjere nødvendige og ønskelege endringar og justeringar i prosjektet. 

I evalueringar strir ein med dei vanlege metodeproblema frå samfunnsforskinga: i kva grad er data relevante, representative, pålitlege og gyldige.  I tillegg blir den vanskelege balansen mellom objektivitet og subjektivitet tydleggjort i valet mellom intern‑  og eksternevaluering (evaluering ein utfører sjølv eller evaluering som andre, frittståande og gjerne vitskaplege personar utfører). 

Kunnskapen om korleis ulike aktørar i lokalsamfunn meiner situasjonen er og bør vere, er ofte vanskeleg å få tak i, og den kan ofte sprike i fleire retningar.  Omtalen av nosituasjonen i samband med kommuneplanlegging bør mellom anna omfatte kunnskap om ulike aktørar og deira engasjement, organisasjonsstrukturar, produksjonsprosessar, prestasjonar, resultat og effektar/verknader. 

Denne situasjonsomtalen må vurderast opp mot ei referanseramme som meir uttrykker korleis situasjonen bør vere eller blir forventa å vere.  Omtalen av referanseramma bør byggast på kunnskap om gjeldande lover og regelverk, vedtekne visjonar og målsettingar og andre normer og standardar.  Vidare bør ein kjenne til ikkje‑tilfredsstilte behov og eksisterande forventingar.  Elles bør ein ha kjennskap til ressurspotensiale og mulegheiter for alternativ bruk av aktiviserte ressursar.  Endeleg bør situasjonen i kommunen vurderast i høve til den konteksten som storsamfunnet dannar. 

I drøftinga og samanlikninga mellom situasjonen slik den er og slik den bør vere, er det å slå fast samanhengar mellom årsak og verknad i fortid ei svært krevande oppgåve.  Likevel er slike drøftingar både ønskelege og nødvendige for å kunne gjere val om dei rette verkemiddel for å nå måla for framtida.  Men framtida er ikkje berre eit produkt av strukturelle samanhengar mellom årsak og verknad.  Delar av framtida blir også skapt gjennom nye handlingsmønster og tilfeldigheiter.

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 400707
(Skriv inn koden over.)