There is a license error on this site:
005056A564E8 is not a valid mac-address, License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Faser i arbeidet - PublicTemplates
 
 
 

Faser i arbeidet


Mange etterspør "den endelige malen" for hvordan planlegging skal og bør foregå. Den finnes ikke, men veiledere, tips og råd kan være gode bidrag til hvordan en kan gå frem. Denne delen er derfor ikke ment som noen ”kokebok”, men kan ses på som en strukturert ”idèbank”, med tema og spørsmål som kan vurderes :

Organisering av arbeidet.

  • Hvordan og hvem får i gang planarbeidet (kan være som følge av påtrykk fra interessegrupper, media, statlige organer eller politikere.
  • Få oversikt over hva som allerede finnes på plansiden/hvor levedyktige er disse planene.
  • Det å organisere arbeidet som et prosjekt med tidsplaner for de ulike fasene kan gjøre det lettere for politikere, administratorer, næringslivsfolk m.m å sette av tid til kommuneplanarbeidet. En prosjektorganisering vil også kunne gi en avklaring på oppgavefordelingen mellom de involverte i prosessen.
  • Fordel å tidlig lage en egen planprosessgruppe (med forankring i kommuneorganisasjonen) som forbereder organiseringen av arbeidet. Gruppen bør få fram forslag til hvem som skal være med i arbeidet og hvorfor (hvilke politiske, administrative grupperinger samt ulike lag og foreninger bør inngå i arbeidet – og hvilken rolle skal de ulike ha). I tillegg kan planprosessgruppen starte arbeidet med å forberede hvilke mulige lokalsamfunnstema kommuneplanprosessen kan arbeide med – dette blant annet for å få i gang viktige diskusjoner og analyser av kommunen.
  • Forankring - er den politiske og administrative ledelsen i kommunen involvert i arbeidet?

Lage en strategi for hvordan involvere aktuelle kommunale etater – hvordan skal en få til ”bred folkelig medvirkning”, hvordan tenker en seg samarbeidet mellom disse grupperingene ?

Få fram felles mål og definisjoner for kommunesamfunnet. Skal en ha håp om bred deltakelse kan det tidlig i planprosessen være hensiktsmessig å tenke litt høyt rundt felles og samlende mål for kommunesamfunnet som; hva vil vi med denne kommunen vi bor i, hvordan skal den se ut om 4 år, om 10-12 år? Amdam (1992) har betegnet dette som en sosial mobilisering av folk for felles verdier i lokalsamfunnet – og dette er viktig hvis de ulike organisasjonene i lokalsamfunnet har ulike interesser, for eksempel i rusforebyggende spørsmål. Like viktig er det at man tidlig starter debatten blant politikere og folk flest om hva en legger i ulike begreper en ønsker at planen skal omhandle.

Nåsituasjon om lokalsamfunnet.For eksempel knyttet til ungdommers rusvaner eksisterer det i dag mye synsing. På dette feltet, som for andre viktige samfunnsforhold, er det viktig at man får fram mest mulig sikker kunnskap om kommunesamfunnet som et grunnlag for kommuneplanprosessen. Nåsituasjonsbeskrivelsen består gjerne av grunnlagstall og kommentarer/analyser til disse, og får som regel fram bare en del av ”kommunens virkelighet”. Det er videre viktig at flest mulig av kommunens befolkning er med og definerer hvordan de har det/oppfatter at kommunen fungerer i dag. I arbeidsgrupper bestående av personer fra kommunens organisasjoner, lag, skoler, samt politikere og kommuneadministrasjon bør en få fram et mest mulig realistisk bilde av oppveksvilkårene i kommunen. Det er her avgjørende at grupperinger som for eksempel barn og unge deltar aktivt i definering av egen livsituasjon. Flere kommuner har i det siste fått ungdomsråd, som i likhet med de mer etablerte eldreråd, har fått reell innflytelse gjennom både eget budsjett og forpliktende vedtak om medvirkning i de kommunale planprosessene. 

Etter denne nåsituasjonsfasen og analysen av den vil det være naturlig at man forsøker å se for seg utviklingen de neste årene (feks perspektiver på 4 år og 10-12). Dette kan en gjøre gjennom både en faglig framskrivning og mer folkelig beskrivelse av mulige trusler og muligheter som en ser for seg. Den faglige biten  vil oftest bygge på framskrivninger (talmessige beregninger basert på hvordan en tror utviklingen vil foregå) av blant annet antallet unge og eldre, kommunens økonomi, utviklingen av levekår osv. Befolkningen i kommunen bør også i denne fasen være med å få fram hva de mener er mulige trusler og muligheter for lokalsamfunnet framover.

Strategier på kommuneplannivå vil måtte omhandle flere etater og områder i kommunen. Slike fellesstrategier  krever at kommunen må utvikle organisatoriske løsninger for fellesgjennomføring og for arbeidsdeling på tvers. Vi kan her tenke oss at en kommune har valgt som strategi å ha en langsiktig satsning på barn og unge og at dette innebærer at de fleste av kommunens etater samt mer private organisasjoner har et ansvar – da er det helt nødvendig at det frambringes et forpliktende mandat for denne satsningen samt at det arbeides mye med sammensetningen av tverrfaglige arbeidsgrupper. Disse gruppene skal ikke bare finne løsninger, de skal også skape læring i lokalsamfunnet.

Handlingsdelen. Når strategiene og tiltakene for det plamarbeidet er prioritert, bør de nedfelles i et handlingsdel med et 2-4 års fokus som klart viser;

  • Hva som skal skje
  • Når dette skal skje
  • Hvordan dette skal skje
  • Hvorfor dette skal skje
  • Finnes det ressurser/økonomi til de ulike prioriteringene

Rullering. Den kommunale virkeligheten er i stadig forandring – nye problemfelt dukker opp, og det vil være et jevnlig behov for rullering av kommuneplanens ulike deler slik at ny kunnskap innarbeides. I tillegg vil ofte langsiktige problemstillinger ala rustematikk kunne bli lagt til side i det daglige strevet.  Rullering av planen bør erfaringsmessig derfor skje med jevne mellomrom som er fastsatte.

Evalueringer og egenlæring. Har vi lyktes i vårt planarbeid, og har tiltakene hatt ønsket effekt ? Det finnes selvsagt her flere måter å evaluere en planprosess på – alt etter hvilke resultatvurderinger en særlig vil foreta.

En evaluering som gjøres internt i en organisasjon betegnes gjerne internevaluering – Mao en slags selvkritisk gjennomgang av eget arbeid. Ekstern evaluering kan skje ved at en erfaren fagarbeider som ikke selv har vært involvert i planprosessen tar på seg sine ” kunnskapsbriller” og ser om det som har vært gjort/gjøres er i tråd med oppsatte mål.

 
 
Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: g345en
(Skriv inn koden over.)