There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Etisk planlegging - PublicTemplates
 
 

’Svake røster’ i samfunnet og etisk planlegging

Denne artikkelen tar sitt utgangspunkt i at planlegging også er politikk og ideologi. All offentlig planleggingsvirksomhet er underlagt skiftende politisk-ideologiske visjoner om samfunns- og byutvikling og ikke minst idéer om hvordan man skaper det ’gode’ samfunn og det ‘gode’ byliv.

Av John Pløger2008 Dr.Art, Roskilde Universitet - Danmark


Planleggingen er et redskap til, som det heter, ”å utforme og virkeliggjøre politiske mål”, herunder ivaretagelse av velferd og fordeling i samfunnet (NOU 2001:39&56). Planlegging er normsettende for samfunnets regulering og romlige innretning og det skjer på bakgrunn av normer og idealer for hvordan det felles liv og den felles interaksjon skal finne sted. Planleggingen fungerer således innenfor en politisk-ideologisk ramme som (i det minste) inkluderer:

  • planleggerens idéer om effekt av egen praksis (’det gode rom’),
  • det politisk-ideologiske perspektiv planleggere og politikere advokerer (’det gode liv’),
  • de etiske dimensjoner i samfunnsplanleggingen (’sosial rettferdighet’),
  • den institusjonelle etikk (’demokrati og styring’) og
  • forståelsen av hva som er bylivets etikk (’fellesskapets etikk og ontologisk trygghet’).

Planpolitisk fremheves gjerne planleggerens moralske plikter ift. offentlig medvirkning og kommunikasjon, herunder bl.a. hvilke interesser planleggeren kan og bør representere (se f.eks. Campbell & Marshall 2002), men i Skandinavia reflekterer planfaget sjeldent eller kun indirekte over dets etiske og ideologiske grunnlag eller ståsted (det finnes i alle fall ingen kilder på det) selv om planleggere i praksis hele tiden i praksis opptrer som ’etikere’. Planpraksis, valg og beslutninger skjer fra en forståelseshorisont om ’hva som er rett og galt’ og er knyttet til spørsmål om sosial rettferdighet og livskvalitet – og dette er del av en etisk tenkning. Den internasjonale litteratur hevder at planleggere bærer på etiske ontologier (’hvordan verden ér’ etisk sett) f.eks. at planlegging per definisjon er basert på fornuft. Planleggere er per se fornuftsorientert (men ikke nødvendigvis de andre aktører) (se Campbell & Marshall 1999, 2002).

Fainstein (1994,1999) etterlyser at planleggingen blir mer bevisst på hva begrepene ‘likhet’ og ‘demokrati’ må ha av konsekvenser for praksis, men spør også til om begrepsinnholdet kanskje må nytenkes i forhold til den politisk-ideologiske arv. Patsy Healey (2002) er inne på noe av det samme når hun mener at man må ha en dialog om hva som er den gode by og det felles gode ift. den tid vi lever mitt i. Og her vil det ifølge Fainstein være relevant å inndra den politiske filosofi om og forståelse av demokrati (demokratisk pluralisme, deltakelse, kommu­nikasjon og retten til opinion) og det politiske innhold i og forståelse av fordeling av velferd. Det handler om kritisk å forholde seg til bypolitikken og byteoriens veletablerte verdier vedrørende materiell likhet, kulturell forskjellighet, hva som er formen for demokratisk deltakelse og innflytelse, og kriterier for distribusjon av sosiale goder. Den politiske etikk handler i egen selvforståelse om rettigheter og rettferdighet, men ofte uten filosofisk eller politisk refleksjon over hvilket vitensmessig grunnlag og hvilken tenkning disse begreper bygger på.

Fainstein antyder således at man ikke alene må disktuere prinsipper for ’en sosial rettferdig byutvikling’, men diskutere sosial rettferdighet som en etisk fordring som i prinsippet kan diskuteres fra de nevnte regimers partikulære posisjoner.

Derfor kan man neppe si det er etablert en planleggingsprosess som styrker offentlighetens makt gjennom gjensidig deliberasjon eller samtale. Den politiske ’etikk’ synes å være at det er planinstitusjonene som er delegert til å ivareta offentlighetens, de svakes, samfunnets og politikkens interesser. De skal således også være ‘de svakes røst’, dvs. ha en viten om deres (objektive og felles) behov. Den legalitet og legitimitet som finnes i borgerens formelle deltakelses- og ‘innflytelsesrett’ anses som demokratisk i seg selv, og denne demokratiforståelse nødvendiggjør ikke i seg selv en selvkritisk interesse for å utvikle de kommunikative og deliberative metoder som faktisk anvendes i den offentlige planlegging. Et spørgsmål er om den form for prosedyrell demokratisering som favoriseres (formøter, medvirkning, høring) motsvarer de demokratiformer som må utvikles i et verdi- og interessepluralistisk samfunn, og,

  • Hva er planinstitusjonens viktigste funksjoner her?
  • Hva er deres rolle ift samfunnets ’svake røster’?
  • Hva er erfaringene og
  • hvordan kan de bidra til å forbedre den offentlige planprosessen?

Dette og andre diskusjoner blir drøftet i følgende kapitler av John Pløger, klikk inn og les på høyre side underutdypende emner

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 6f86d3
(Skriv inn koden over.)