There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Utvikling i planteoretisk tenkning - PublicTemplates
 
 

Utvikling i planteoretisk tenkning

Planlegging er et ektefødt barn av opplysningstiden og troen på fornuft og vitenskap som grunnlag for handling. Planleggingens grunnleggende idé ligger i den såkalte målrasjonelle handling, der planleggingen oppgave er å finne fram til de beste virkemidlene for å nå de mål om utvikling som en setter seg.

Av: Terje Holsen og Asle Moltumyr, revidert 2015.

Når det for eksempel er et viktig mål å redusere risiko for skader på liv, helse og materielle verdier ved flomsituasjoner, er det planleggingens oppgave å sørge for at det foreligger et best mulig kunnskapsgrunnlag slik at risikovurderinger vil være et beslutningsgrunnlag ved for eksempel plassering av boligområder.

Planlegging tar også utgangspunkt i ideen om demokratiet, og om det frie individet som sørger for å ivareta sine egne interesser. Fysisk planlegging har i etterkrigstiden vært preget av en periode med stor grad av enighet om målene: vekst, gjenoppbygging og utviklingen av velferdsstaten i de industrialiserte vestlige landene. I den mål- middel- orienterte planleggingen skulle målene fastsettes av politikerne, mens det var opp til planleggerne å finne de mest hensiktsmessige midlene for å nå målene.

Seinere er det blitt større oppmerksomhet på pluralisme i verdier, gjennom utviklingen blant annet i miljøbevegelse og kvinnebevegelse. Planleggingen ble kritisert for å være for mye styrt av eksperter, ofte på tvers av lokalbefolkningens oppfatninger. Det ble i større grad strid om hva som skulle være målene for utviklingen. Flere teoretikere mente derfor at planlegging ikke bare kunne forstås som en rettlinjet mål-middel prosess, men som en langt mer interaktiv prosess, der også verdier diskuteres. Planlegging må også være en nedenfra og opp prosess, ikke bare en ovenfra og ned prosess. Planleggeren må ta utgangspunkt i det unike i den lokale situasjon. I planleggingsprosessen utvikles ideer og oppfatninger om hva som er verdier. Det var derfor nødvendig å utvikle plansystemet slik at medvirkning fra berørte ble et sentralt element. Det plansystemet vi har i dag har på flere områder utviklet medvirkning eller samarbeidsplanlegging.

Utviklingen av samarbeidsplanlegging

Flere planleggingsoppgaver må i framtida skje i en sterkere medvirkningskontekst, der nedenfra-og-opp-perspektivet må synliggjøres og tilrettelegges på en bedre og mer aktiv måte. I denne sammenheng har (Friedmann 1987) identifiserer fire forskjellige typer planleggingstradisjoner, med hver sine distinkte historisk-filosofiske utgangspunkt. Friedmann kaller de fire tradisjonene for henholdsvis policy analysis,social learningsocial reform og social mobilization.

De to eldste av disse tradisjonene, social reform og social mobilization, kan blant annet knyttes til vitenskapelige retninger som henholdsvis positivistisk sosiologi (Saint-Simon, Comte m.fl.) og til historisk materialisme (Marx, Engels m.fl.) og Frankfurterskolen. I social reform er tradisjonen i stor grad opptatt av en effektiv offentlig styring av samfunnsutviklingen og ønskete endringer. Social mobilization fokuserer først og fremst på direkte, kollektiv innsats nedenfra. Amdam & Veggeland (1991) har til dels benyttet Friedmanns oppbygging i sin systematisering av samfunnsplanlegging. De knytter begreper som prosesstenking, representativt demokrati, sosial rettferdighet, økonomisk vekst, små skritt, m.m. til social reform og læringsorientert, mobilisering, prosessorientert, m.m. til social mobilization.

«Advokatplanlegging», eller «talsmanns-planlegging», oppstod som begrep på 60-tallet, og henter viktig inspirasjon fra jussens terminologi (Hudson 1979:389-390). Planleggerens rolle blir ikke lenger, som i rasjonalistisk planleggingsteori, sett på som nøytral og objektiv. Planleggeren bør derimot opptre som advokat for forskjellige berørte brukerinteresser, som regel interesser eller interessenter / interessegrupper som blir sett på som svake i forhold til å få sine meninger og behov presentert for myndighetene. I advokatplanlegging er det ikke rom for deltakelse i planprosessene fra de mange. I forhold til medvirkning kan en neppe hevde at denne planleggingsteoretiske retningen bidrar i særlig grad siden de berørte personer og grupper ikke selv aktivt deltar verken i planutforming eller i informasjonsutvekslingen med myndighetene.

«Transaktive» planleggingsteorier knyttes først og fremst til John Friedmann og fokuserer i stor grad på planprosessen. Dette gjøres dels fordi planprosessen innebærer læring, men også fordi befolkningens forskjellige behov settes i fokus. Folk blir ikke sett på som anonyme mottakere av et resultat - en plan, men som viktige bidragsytere i utformingen av planer. Planlegging består etter denne tradisjonen mer av dialog mellom mennesker (Hudson 1979:389). Det er ikke snakk om å forlate det representative demokratiet som utgangspunkt for planleggingen. En snur ikke opp ned på prosessen og innfører noen form for grasrotplanlegging, «bottom up approach». Denne planleggingsteorien fokuserer mer på hvordan en bør gå fram for å oppnå bedre forståelse og for å øke læringsaspektet ved planleggingen, enn den fokuserer på noe forutbestemt, spesifikt formål med planleggingen.

Denne planleggingstradisjonen kan, i hvert fall teoretisk sett, sies å stå i en viss motsetning til det representativt demokratisk system. I stedet innføres deltakerdemokratiet som styrende system. Selv om det både hos Amdam & Amdam (1990) og hos Amdam & Veggeland (1991) tas til orde for en social mobilization-orientering av planleggingen, betyr ikke dette at de tar til orde for en oppløsning av det representative demokratiet. Det understrekes i begge disse bidragene at de planleggingsmetodiske grep det oppfordres til baseres på politikerstyring. Dette kan forstås som at den brede deltakelsen ses på som et «tilleggsdemokrati» og ikke som et «erstatningsdemokrati».

De siste årene har mye oppmerksomhet innen planleggingsteorien vært rettet mot kommunikativ planlegging. Begrepet har kanskje mest vært knyttet til amerikaneren John Forester, blant annet gjennom hans bok Planning in the face of power (Forester 1989). Denne teoretiske tilnærmingen til planlegging har også fått norske bidrag, kanskje spesielt gjennom Tore Sager (se f.eks. Sager 1990 og 1994).

Den kommunikative planleggingsteorien er prosessorientert (Healey 1993:233), og bygger på en kommunikativ rasjonalitetstankegang. En viktig inspirasjonskilde for denne måten å tenke prosess på er den tyske filosofen Jürgen Habermas. Habermas argumenterer for at vi bør skifte fokus fra en individuell, subjekt-orientert forestilling av fornuft, til en tankegang formet av intersubjektiv kommunikasjon. Ut fra en kommunikativ rasjonalitet og diskusjon følger en kommunikativ handling. Hva en bestemmer seg for å gjøre, blir bestemt av den enigheten og gjensidige forståelsen en kommer fram til som følge av kommunikasjonsprosessen. Det er en forutsetning for denne type rasjonalitet at en fordomsfritt går inn i diskusjonen for å legge fram egne argumenter, lytte til andre, og forsøke komme fram til et felles handlingsprogram. Gjennom kommunikativ planlegging ønsker en å åpne opp for bred deltakelse fra flest mulig. Den kommunikative rasjonalitet innebærer at en lar argumentene bryne seg mot hverandre, og at det beste argumentet vil vinne. En beslutning er kommunikativ rasjonell når beslutningen er blitt nådd gjennom konsensus der alle involverte har deltatt, der alle deltakerne har hatt like forutsetninger og er fullt informert. En slik dialogform vil sikre at det beste argumentet vinner. I en slik dialogform blir ikke innbyggerne passive mottakere av planlegging, men aktive deltakere i en utveksling om framtidig utvikling.

Det er imidlertid blitt rettet kritikk mot denne samarbeidsplanleggingen. Kritikerne påpeker at en slik framgangsmåte for planlegging er utopisk fordi den overser etablerte maktposisjoner. Ressursene til å bedrive medvirkning eller deltakelse i planleggingsprosesser er ulikt fordelt, og medvirkning kan lett gi de sterkeste ekstra mulighet for påvirkning. Det pekes på at det er vanskelig å oversette teorien til en praksis. (Tewdwr-Jones & Allmendinger 1998)

Plansystemet må være basert på at en ønsker å oppnå spesifikke mål med planleggingsprosessen slik at viktige samfunnsmessige mål for eksempel om bærekraftig utvikling kan nås. Samtidig peker utviklingen i planlegging i retning av mer aktiv medvirkning og deltakelse i planleggingsprosessene. Satsingen på lokal Agenda 21 er et slikt eksempel. Utfordringen blir å vurdere hva lovverket kan bidra med, og hvordan praksis kan forbedres.

 

Referanser brukt i tekstene

:Tekst basert på NOU 2001: 7

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: u05t67
(Skriv inn koden over.)