There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Medvirkning og samarbeid - PublicTemplates
 
 

Medvirkning og samarbeid

Medvirkning fra og samarbeid med mange aktører er sentralt i folkehelsearbeidet. Medvirkning er et av de grunnleggende prinsippene den nye folkehelseloven baseres på. Videre er medvirkning i planarbeid etter plan- og bygningsloven regulert ved plan- og bygningslovens § 5-1. Det er flere tilnærminger til medvirkning i folkehelsearbeidet.

Av Ellen Paulssen og Asle Moltumyr, Helsedirektoratet (rev red. 2015 )

Samarbeid mellom ulike sektorer innad i kommunen:

Når folkehelseloven gir kommunen som helhet ansvar for folkehelsearbeidet, og ikke kommunehelsetjenesten som tidligere, innebærer dette et prinsipp om alle kommunale sektorers medvirkning i arbeidet, og av forankring av ansvaret, jf. folkehelselovens § 4 annet ledd. Flere av kommunens sektorer vil ha betydning for samfunnsutviklingen og herunder folkehelse.

Samarbeid med aktører utenfor kommuneorganisasjonen:

I folkehelsearbeidet er det også av betydning å samarbeide med og forankre folkehelse i sektorer og hos aktører utenfor kommunen/fylkeskommunen. Folkehelselovens § 4 tredje ledd, som delvis er en videreføring av kommunehelsetjenesteloven § 1-4 annet ledd, pålegger kommunen en plikt til å medvirke til at helsehensyn ivaretas av andre myndigheter og virksomheter. Med dette siktes det til andre offentlige organer og virksomheter enn kommunens egne. Helse utvikles først og fremst der folk lever og virker. Samfunnssektorer som utdanning, samferdsel og kultur er eksempler på viktige premissleverandører for folkehelsen. Arbeidsformen partnerskap for folkehelse er en modell som bygger på medvirkning fra mange aktører.

Medvirkning fra lokalsamfunn og individer:

I helsefremmende arbeid er individers og lokalsamfunns mulighet til å medvirke i beslutningsprosesser som angår deres helse av betydning. Begrepet “empowerment” kan brukes i denne sammenheng, og kan oversettes til myndiggjøring/innflytelse/kontroll. Når en person, gruppe eller et lokalsamfunn trekkes med i det helsefremmende arbeidet, kan selvforsterkende sosiale prosesser oppstå. Disse er med på å skape økt selvfølelse, identitet og tilhørighet.

Medvirkning etter plan- og bygningsloven:

At folkehelsearbeidet i kommunesektoren knyttes til planlegging etter plan- og bygningsloven med krav til medvirkning, bidrar til å rettsliggjøre medvirkning i folkehelsearbeidet. Intensjonen er blant annet å bringe folkehelse inn som en integrert del av det lokaldemokratiske arbeidet for en samfunnsutvikling som fremmer helse og velferd i kommunene. Når folkehelsearbeid inngår i planlegging etter plan og bygningsloven, gjelder denne lovens bestemmelser om medvirkning. Dette innebærer at planmyndigheten gjennom hele planarbeidet skal sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Plan- og bygningsloven stiller i § 5-1 krav til medvirkning i planlegging: ”Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.” Miljøverndepartementet har bl.a. utarbeidet en veileder om ivaretakelse av barn og unges interesser i utformingen av samfunn og omgivelser. Veilederen omfatter også ulike typer og metoder for medvirkning.

Klikk inn og les veileder,HER

I alminnelighet bør det bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning. For de plantyper hvor det skal utarbeides et planprogram, jf. plan- og bygningsloven § 4-2, skal opplegget for medvirkning så vidt mulig fastsettes i planprogrammet. I arbeidet med planstrategien går det frem av plan- og bygningslovens § 10-1 at kommunen ”bør legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen”. Dette betyr at kommunen kan legge opp til bred medvirkning på planstrategien, men har ingen rettslig plikt til det. Plikten om medvirkning kommer først i utarbeidelse av planprogrammet. Kommunene kan for eksempel legge opp til bred medvirkning om det kommunale utfordringsbildet i planstrategien. En slik proaktiv mulighet som ligger i plan- og bygningslovens § 10-1 kan være særlig sentralt i en folkehelsesammenheng. Dette vil kunne nyansere utfordringsbildet samt skape bedre eierforhold til planer og tiltak. I Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny folkehelselov fremkommer det at det vil være behov for medvirkningsprosesser med lokale frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen i kommunens arbeid med å skaffe seg kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn, som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Hvorfor medvirkning i folkehelse- og planarbeidet?

Hovedargumentene for medvirkning i folkehelsearbeid er at:

  • Deltakelse i seg selv er viktig i et helseperspektiv, fordi det kan gi en opplevelse av myndiggjøring og at ens meninger og synspunkter kan være av interesse for andre.
  • Medvirkning kan gi et kvalitativt bedre grunnlag i planarbeidet.
  • Gjennom medvirkning kan man oppnå ny kunnskap og erkjennelse (læringsperspektiv).
  • Medvirkning kan bidra til et sterkere eierforhold til det kommunale planarbeidet.

 

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 5144we
(Skriv inn koden over.)