There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Prosess planprog, samfunns- og arealdel - PublicTemplates
 
 

Prosess planprog, samfunns- og arealdel

Målgruppen for denne teksten er først og fremst til fagpersoner på kommunalt og regionalt nivå som arbeider med folkehelse og har interesse for forankring og oppfølging av folkehelsearbeidet i kommunale og regionale planer.Det forutsettes grundig planfaglig kompetanse for å kjøre kommuneplanprosessene, særlig på arealdelen. Imidlertid vil personer som arbeider med folkehelse kunne være et viktig og nødvendig supplement i planarbeidet.

Av Asle Moltumyr, Helsedirektoratet (rev av red. 2015)

Hensikten med denne artikkelen er å gi en kort oversikt over «formelle» arbeidsprosesser med planprogram, kommuneplanens samfunns- og arealdel med frister, høring, avklaringsbehov og stadfesting.

1. Høring og stadfesting av planprogrammet

Høring

I forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet skal statlige og regionale myndigheter og andre kommuner medvirke og gi relevante innspill. Berørte statlige og regionale organer plikter å si fra allerede under høringen av planprogrammet dersom de vurderer at planen kan komme i konflikt med overordnede interesser. 

Kommunen kan vurdere behovet for avklarende møter med regionale myndigheter. Uansett legger planprogrammet viktige føringer for det videre planarbeidet som berører hele befolkningen. Det er derfor hensiktsmessig å invitere til bred medvirkning og debatt på folkemøter før planprogrammet fastsettes.

Høringsfrist er minst 6 uker.

Fastsetting

I arbeidet med det endelige forslag til planprogrammet, etter høringen, skal kommunen redegjøre for innkomne uttalelser og hvordan disse blir vurdert og ivaretatt. For å sikre god politisk forankring bør kommunestyret fastsette planprogrammet. Fastsatt planprogram skal legges til grunn for det videre planarbeidet med samfunns- og arealdelen, eventuelt kommunedelplaner.

Behov for konsekvensutredninger (KU)?

Dersom det i utarbeidelsen av planprogrammet inneholder nye utbyggingsområder eller vesentlige endring av eksisterende, kreves det konsekvensutredning av planforslagets virkninger for miljø og samfunn etter forskrift om konsekvensutredninger. I Forskriftens § 6 skal det angis hva planprogrammet må omtale for i tilstrekkelig grad avklare utredningsbehovene og hva konsekvensutredningen skal omfatte. Dette omfatter viktige tema og problemstillinger for miljø og samfunn, konkrete forhold som skal utredes, hvordan alternativer skal utredes, kunnskap og metoder som skal benyttes. Det skal gå tydelig fram av planprogrammet hva som skal utredes.

Det er krav om konsekvensutredning av arealdelen ved:

-          Nye områder avsatt til utbyggingsformål der underformål åpner for utbygging (se neste artikkel)

-          Endring av utbyggingsformål

-          Åpning av spredt bebyggelse i LNRF- områder (Landbruk/Natur/Reindrift/Friluftområder)

-          Båndlegging av areal med tanke på seinere utbygging

-          Endret ramme for spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse, rammer for utnytting, utforming, funksjonskrav mm

Det grunnleggende sjekkspørsmålet kan være: «hva må vi vite for å kunne ta stilling til forslag til ny eller endret arealbruk»?

KU- Forskrift forutsetter at i arbeidet med planprogrammet skal utredningsbehovet avklares.

Sett i et folkehelseperspektiv, og med relevans til § 5 i Folkehelseloven, om oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, og i den grad dette inneholder forslag til arealdelen om nye utbyggingsområder eller vesentlige endring av eksisterende forutsettes dette belyst i planprogrammet. Folkehelserelaterte tema framgår av jfr § 4 i Forskriften samt Forskriftens vedlegg III om Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. Eksempel på folkehelserelaterte tema er:

-          Forurensning (klimagass, utslipp til luft, jord og vann)

-          Støy

-          Transportbehov

-          Kulturminner, kulturmiljø og friluftsliv

-          Naturmangfold og landskap

-          Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen

-          Universell utforming og tilgjengelighet til uteområder og gang – og sykkelveinett

-          Kriminalitetsforebygging

-          Beredskap og ulykkesrisiko

-          Barn og unges oppvekstsvilkår

Samarbeid med statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen

Det bør i en tidlig fase av planprosessen etablere en gjensidig kontakt- og samarbeidsplikt mellom kommunen og sektormyndigheter, statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen for å oppnå tidlige og raske avklaringer. Dette kan skje gjennom skriftlig informasjonsutveksling (forhåndshøring), arbeidsgrupper, planforum mm.

2. Høring og ettersyn av forslag til kommuneplanens samfunns- og kommuneplanens arealdel

Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og føringer for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Handlingsdelen angir hvordan planene skal følges opp de fire påfølgende årene.(se artikkel foran). Et viktig prinsipp i revidert plandel i plan og bygningsloven, gjeldende fra 2009, er sterkere koblinger mellom samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen skal «legges til grunn» og gi «retningslinjer» for kommuneplanens arealdel, f.eks. på befolkningsutvikling, utbyggingsmønster og utfordringsbildet knyttet til oversikt over helsetilstanden og påvirknings­faktorer samt behandlingen av dette oversiktsmaterialet gjennom kommunal planstrategi, planprogram og samfunnsdel.

Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Kunngjøring skal skje i minst en avis som er alminnelig lest på stedet.

Høringsfrist er minst 6 uker, men fristen bør kunne vurderes lenger hvis utleggelse skjer i ferier eller stedlige forhold gjør at høringsorganer trenger mer tid.

Når planforslaget er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn, har statlige fagmyndigheter, fylkeskommunen og andre kommuner mulighet til å fremme innsigelse mot forslaget. Det bør legges opp til tidlig kontakt med regionalt planforum (§ 11-12 pbl) om planen, men også i løpet høringen.

Hvis ikke kommunen har tatt tilstrekkelig hensyn til innspill fra innsigelsesmyndigheter, som oftest før den legges ut til offentlig høring, kan disse myndigheter nå bruke sin formelle rett til å fremme innsigelse. Fristen for å fremme innsigelse er innen utløpet av høringsfristen, jfr pbl (§11-14). Innsigelse betyr at kommunen ikke har myndighet til å vedta en arealplan med rettslig bindende virkning.

Innsigelsen skal være forankret og begrunnet i vedtatte nasjonale eller viktige regionale mål, rammer og retningslinjer. Andre kommuner kan også fremme innsigelse i forhold som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere. Innsigelsen må være knyttet til konkrete arealer eller bestemmelser i planforslaget.

Etter gjennomført høring og ettersyn av planprogrammet skal kommunen oppsummere høringsuttalelsene, vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok og ta stilling til om det er behov for endringer.

Kilder:

Plan- og bygningsloven §§ 11-13 til 11-16, Veileder til kommuneplanens arealdel (Miljøverndepartementet) og Veileder til Konsekvensutredninger, Kommuneplanens arealdel. Lenke, klikk HER

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: g824cj
(Skriv inn koden over.)