There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Folkehelseperspektivet i planprogrammet - PublicTemplates
 
 

Folkehelseperspektivet i planprogrammet

Fra kommunal planstrategi til utarbeiding av planprogram

:av Ellen Paulssen og Asle Moltumyr Helsedirektoratet (rev av red 2015)

Utarbeiding av planprogram – hva og hvorfor

Kommunal planstrategi er et viktig og sentralt planelement i utvikling av kommunen som samfunn. Gjennom planstrategien skal kommunestyre, basert på tilgjengelige data og undersøkelser, avklare hvilke planbehov kommunen har i kommende kommuneplan­periode. Kommunal planstrategi handler med andre ord om drøfting av ønsket samfunnsutvikling i kommunen og avklaring av planbehovene, reviderte eller nye planer for å nå ønsket utvikling innen de ressurser kommunen rår over.

Utarbeiding av planprogram er skrittet videre i den kommunale samfunnsplanleggings­prosessen. Gjennom identifisering av planbehovet i kommunal planstrategi er utarbeiding av planprogram mer en ”oppskrift” eller ”plan” for planleggingen, både på innhold og prosess. Planprogrammet skal inneholde følgende hovedpunkter;

-          formålet med planarbeidet

-          planprosessen med frister og deltakere

-          opplegg for medvirkning

-          beskrivelse av hvilke alternativer som vil bli vurdert

-          behov for utredninger

Formålet med planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, tydeliggjøre behovet for spesifikke utredninger, opplegg for medvirkning og hvilke planer kommunen tar sikte på å revidere/utvikle. Alternative kommunale utviklingsretninger bør drøftes, det kan gjelde demografisk utvikling, geografiske utbygningsretninger samt ulike strategier innen politikkområder som folkehelse som både kan være samfunn – og arealrelaterte.

Medvirkning. Kommunen skal gjennom hele planarbeidet sørge for en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. I planprogrammet skal det synliggjøres hvilke medvirkningsprosesser det legges opp til. Tilrettelegging for bred folkelig medvirkning, fra interessenter og overordnede organ og berørte parter er både lovpålagt i tillegg til å være viktig del i utvikling av lokalsamfunnet. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. (§ 5-1).

Alternativer. En viktig oppgave i arbeidet med planprogrammet er å presentere, begrunne og beskrive alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktig arealbruk.

Behov for utredninger. Planprogrammets hovedoppgave er å tydeliggjøre og avklare hva som skal behandles i kommuneplanen. Det er viktig å få avklart hvilke tema en skal konsentrere seg om i revisjonsarbeidet. Et for ambisiøst og et for uforpliktende planprogram uten særlig rot i f.eks den økonomiske situasjonen kan virke mot sin hensikt. Det er derfor viktig å utarbeide et tydelig og avgrenset program som er gjennomførbart og som partene kan forholde seg til i det pågående planarbeidet

Videre prosess. Forslag til planprogram, etter politisk beslutning, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Det er viktig å avklare nasjonale og regionale forventninger tidlig i planprosessen.

Plan og bygningsloven åpner dessuten for muligheten å samordne arbeidet med kommunal planstrategi med utvikling av planprogram når det er klart at kommunen vil revidere kommuneplan. Arbeidet med planprogrammet må da tilpasses den kommunale planstrategien. Dersom samfunnsdel og kommuneplanens arealdel skal utarbeides eller revideres samtidig, bør det utarbeides et samlet planprogram.

Anbefalinger til arbeidet med planprogram

Kommunens arbeid med å framskaffe oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, jf § 5 i Folkehelseloven, er grunnlaget for innsyn i folkehelsesituasjonen og utgangspunkt for utvikling av relevante tiltak gjennom kommuneplanarbeidet. Folkehelsearbeidet er tverrpolitisk/-faglig. Det er derfor viktig at relevante aktører som folkehelserådgiver, kommunelege, helsesøster, personer fra skole – og barnehageområdet og andre deltar aktivt i planprosessen. Det gjelder ikke minst tolkninger og forståelse av data fra § 5 og hvordan data derfra formuleres inn i kommunal planstrategi med nærmere oppfølging i planprogrammet.

Det kommunale ansvaret for folkehelsearbeidet er, etter ny Folkehelselov, lagt til kommunen ”som sådan”. Etter plan- og bygningsloven er det kommunen, de folkevalgte, som er planmyndighet. Ofte er ansvaret delegert til formannskapet. Uansett hvordan kommunene organiserer sitt folkehelsearbeidet forutsetter det imidlertid tett kontakt, dialog og samhandling mellom plan- og folkehelsemiljøet i kommunen. Ikke minst er det viktig, fra et folkehelseperspektiv, å kjenne til aktuelle planprosesser som går, tidsfrister, medvirkning, høringer med mer.

Eksempel på planprogram der hensyn til befolkningens helse og føringer i folkehelseloven blir ivaretatt:

  1.  Bakgrunn for planarbeidet.
  2.  Kommunens ulike roller; eksempelvis samfunnsrolle og tjenesteyter
  3.  Kommuneplanlegging – hva, hvorfor og hvordan. Planstrategi, planprogram, samfunnsdel med handlingsdel, arealdel, kommunedelplaner
  4.  Visjon og overordnede mål for kommunen på ulike områder. Her legges bl.a. oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer (§ 5 i Folkehelseloven) og beskrivelsene fra kommunal planstrategi til grunn. (jfr punkt 6.9)
  5.  Felles planforutsetninger. Nasjonale og regionale føringer.
  6.  Hvordan skal kommunesamfunnet utvikles? (vurderes i forhold til pkt 6.9)

6.1   Bærekraftig utvikling, klima, energi med mer

6.2   Demografisk utvikling og vurdering av konsekvenser. (Vurderes i forhold til 6.9)

6.3   Sysselsettings- og næringsutvikling. (Vurderes i forhold til pkt 6.9)

6.4   Beredskap og samfunnssikkerhet

6.5   Barnehage og skole (Vurderes i forhold til 6.9)

6.6   Kultur, idrett og friluftsliv (Vurderes i forhold til 6.9)

6.7   Helse og omsorg (Vurderes i forhold til 6.9)

6.8   Et inkluderende samfunn (Vurderes i forhold til 6.9)

6.9   Utfordringer i folkehelsearbeidet; bl.a. fremme god helse og redusere helseforskjeller, å ivareta helsehensyn i planleggingen, å legge til rette for gode valg for egen helse i hverdagen, å fremme god helse og sunne vaner hos barn og å bidra til god helse og trivsel i arbeidslivet.

  1. Prosess og opplegg for medvirkning
  2. Forholdet til arealdelen. Utredningsbehov?
  3. Organisering av prosessen, milepæler og framdrift.
  4. Høringer.

Listen er et tenkt eksempel på hvordan folkehelse kan framstilles og behandles i et bredt samfunns- og levekårsperspektiv som boligpolitikk, utdanning, oppvekst og arbeidsliv. Listen er på ingen måte uttømmende, men ment som en illustrasjon på hvordan folkehelse­perspektivet i planleggingen berører og er påvirket av vedtak og vurderinger i ulike sektorer. En konsekvens av dette perspektivet er at prioriteringer og tiltak må være tydelige og synlige i andre sektorer enn bare helsesektorens.

Et konkret kommuneeksempel som illustrerer både prosess og godkjent planprograminnhold løftes inn her. 

Merknad: Vi ber gjerne om innspill på kommuneeksempler om planprogram. Eksempler kan sendes asle.moltumyr@helsedir.no

NB. For mer hjelp i arbeid med planprogram (§§ 4-1 og 11-13 i plan- og bygningsloven), klikk deg inn på modellen på høyre side og/eller de eksterne ressursene.


Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 3q31o2
(Skriv inn koden over.)