There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Hvordan koble folkehelse og planlegging - PublicTemplates
 
 

Hvordan koble folkehelse og planlegging

Grunnlaget for all planlegging er å ha en god oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i din kommune. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Denne oversikten skal bl.a. baseres på:

paragraf 5

Arbeid etter § 5 i folkehelseloven, oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Det skal utarbeides et skriftlig oversiktsdokument hvert fjerde år. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte.

For mer klikk deg inn og les Folkehelseloven , Lovdata eller  Folkehelseforskriften (høringsnotat). Veileder om oversiktsarbeidet kan du klikke deg inn å lese her:  god oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i din kommune



Folkehelseloven § 6 kobling til plan

Arbeid etter § 6, første ledd, om at folkehelselovens § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Drøftingene av helseutfordringene bør inngå i kommunal planstrategi.

Planlegging etter folkehelselovens paragraf 6, annet ledd. Folkehelsearbeidet skal etter § 6, annet ledd behandles politisk som en del av de alminnelige plan - og beslutningsprosesser, f.eks ved revisjon av planer som ikke følger det 4-årige planløpet. I praksis hjemler § 6, annet ledd, muligheten for å løfte overordnede mål og strategier basert på oversikten fra § 5 inn ved justering av eksisterende planer, eller utvikling av nye planer via et løp som ikke følger den 4- årlige plansyklusen med kommunal planstrategi.

kommunal planstrategi

Arbeid etter § 10-1 plan- og bygningsloven (pbl) inneholder drøfting av utfordringsbildet og planbehovet. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas av nytt kommunestyret senest ett år etter konstituering. Kommunen kan også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen av kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er ingen plan i seg sjøl, men heller en politisk drøftingsarena av det kommunale utfordringsbilde.

Kommunale eksempler, planstrategi og folkehelse:

Det finnes mange kommunale planstrategier tilgjengelig på nett, her viser vi til noen få, klikk deg inn på kommunene:

Økonomiplan

Økonomiplan, hjemlet i Kommuneloven, bør inneholde «fotavtrykkene» i samfunnsdelen. Det ideelle er en høy grad av samsvar mellom samfunnsdel (visjon/fokusområder/mål/strategier) og handlingsdel/økonomiplan (resultatmål/tiltak) og deretter årsrapporten.

Klikk deg inn HER å få tips til arbeidet med å innarbeide folkehelse i kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan og budsjett

Kommunedelplaner

Utarbeiding av kommunedelplaner/temaplaner bør være forankret i kommunal planstrategi, planprogram og samfunnsdel.

Kommunale eksempler, kommunedelplaner folkehelse:

En del kommuner har valgt å ha egne delplaner for folkehelse, disse er tilgjengelig på nett, her viser vi til noen få, klikk deg inn på kommunene:

Samfunnsdel med handlingsdel

Arbeid etter § 11-1 (pbl) Kommuneplan omfatter samfunnsdel m/ handlingsdel og arealdel bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen tar utgangspunkt i den kommunale planstrategien. Det kan utarbeides temaplaner for bestemte virksomhetsområder. § 11-2 (pbl), kommuneplanens samfunnsdel, tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. § 11-3 omhandler virkningen av kommuneplanens samfunnsdel og legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for arealdisponeringen i kommunen. Samfunnsdelen skal være et handlingsrettet dokument som peker ut prioriterte kommunale satsingsområder.

Samfunnsdelen skal dessuten gi ”retningslinjer” for arealbruken ”og legges til grunn” for strategivalg i arealbruken. Handlingsdel til samfunnsdelen utdyper hvordan planen skal følges opp de 4 påfølgende år. Handlingsdelen skal revideres årlig.

All kommunenes sektorplanlegging skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel.

Samfunnsdelen skal tilstrebe en kontinuitet og sammenheng fra planstrategi og planplanprogram til arealdel og handlingsdel. På denne måten kan hele kommuneplanprosessen framstå som en kontinuerlig og til dels forutsigbar prosess.

Kommunale eksempler, kommuneplanens samfunnsdel og folkehelse:

Det finnes mange kommuner med vedtatt «kommuneplanens samfunnsdel» tilgjengelig på nett, her viser vi til noen få, klikk deg inn på kommunene:

Plan program

Arbeid etter § 11-13 (pbl) om planprogram bygger på vedtak i kommunestyret om hvilke planer kommunen har behov for framover. Planprogrammet, for eksempel en kommuneplanrevisjon, skal angi formålet med planarbeidet, rammer, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning med mer. Etter den nye plan- og bygningsloven er det krav om planprogram for samfunnsdelen også når den revideres alene. Programmet skal legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist, slik at regionale myndigheter har mulighet til å komme med synspunkter.

Kommunale eksempler, planprogram og folkehelse:

Det finnes mange kommunale planprogram tilgjengelig på nett, her viser vi til noen få, klikk deg inn på kommunene:

Arealdel

§ 11-5 omhandler kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen. Kommunen kan vedta generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (§ 11-9) og bestemmelser i reguleringsplan (§12-7). Det nevnes bl.a. krav til å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og oppholdsrom.

Kommunale eksempler, kommuneplanens arealdel og folkehelse:

På nett finnes det tilgjengelig en rekke vedtatte «kommuneplanens arealdel» der kommuner har innarbeidet folkehelse i planen. Her viser vi til noen få, klikk deg inn på kommunene:

- opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen som gjøres tilgjengelige for kommunene,

- kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og

- kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

 

Selve koblings- og planprosessen skal bygge på oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen, og utgjør et viktig grunnlag for drøftinger av din kommunes planstrategi.

Drøftingene av helseutfordringene bør inngå i det videre arbeidet med kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas av nytt kommunestyre senest ett år etter konstituering. Kommunen kan også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen av kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er ingen plan i seg selv, men heller en politisk drøftingsarena av det kommunale utfordringsbilde.

 

Det videre arbeidet med det kommunale utfordringsbildet skal utkrystallisere seg i planprogram som drøfter hvilke planer kommunen har behov for framover. Planprogrammet skal angi formålet med planarbeidet, rammer, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning med mer. Etter revidert plan- og bygningslov er det krav om planprogram for samfunnsdelen. Programmet skal legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist.

 

Kommuneplan omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen tar utgangspunkt i den kommunale planstrategienDet kan utarbeides temaplaner for bestemte virksomhetsområder. Kommuneplanens samfunnsdel, tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for arealdisponeringen i kommunen. All kommunenes sektorplanlegging skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel.

 

Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen, bl.a. krav til å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og oppholdsrom. Det kan også utarbeides kommunedelplaner/temaplaner. Disse bør være forankret i kommunal planstrategi, planprogram og samfunnsdel. Økonomiplan, hjemlet i Kommuneloven, bør inneholde «fotavtrykkene» i samfunnsdelen. Det ideelle er en høy grad av samsvar mellom samfunnsdel (visjon/fokusområder/mål/strategier) og handlingsdel/økonomiplan (resultatmål/tiltak) og deretter årsrapport.

 

De direkte koblingsparagrafene mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven  

Koblingsparagrafene mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven er paragrafene 6 i folkehelseloven og paragrafene 10-1 i plan- og bygningsloven. Se også, hvordan innarbeide folkehelse i planarbeidet.

 

Modell for "koblingsprosessen": Det er utviklet en prosessmodell som gir en illustrasjon på hvordan folkehelse kan forankres på ulike plannivå. Klikk på de ulike tema i modellen under med kommunale eksempler:

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: hf11m4
(Skriv inn koden over.)