There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Hvorfor mer fokus på samhandling i kommuner? - PublicTemplates
 
 

Hvorfor mer fokus på samhandling i kommuner?

Spørsmål:

Hei, jeg er sykepleier i en kommuner der vi nå i det siste har fått mange nye skriv og veiledere som påpeker at vi i kommunene må samhandle mer, men hva menes egentlig med samhandling og hvorfor har dette fått så stor fokus i det siste?

Svar:

Takk for et meget aktuelt og interessant spørsmål. Ja, du har helt rett. Samhandling er satt på dagsorden både av myndighetene og i økende grad av ulike forskningsmiljø. Det vil være for omfattende her å gå inn på alle implikasjoner med omkring samhandlingsbegrepet, som rommer mye, men en del viktige trekk kan jeg peke på her, men først litt om hvorfor samhandling.

Økte utfordringer : Helse- og sosialtjenestene står overfor store utfordringer fremover, flere får KOLS, kreft, muskel og skjelettlidelser. Utfordringene er også store innefor psykisk sykdom og rusavhengighet.

Mange årsaker: kompleks bilde, for noen vil dette være økt inaktivitet for andre både medfødte og sosiale årsakssammenhenger. Innebærer at helsevesenet ikke kan løse utfordringene alene.

Samhandlingsreformen (st.meld.nr 47 2008-2009) er regjeringens politikk  for å møte helseutfordringene.

Et mål i reformen er at man skal forebygge der det er mulig. Forebyggende helsearbeid  og tidlig intervensjon  vil gi ”sparte helsekroner”. Ny folkehelselov (forslag): for kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter.

Det foreslås i loven bla krav til kommunene om å ha god oversikt over helseutfordringene i kommunen. Dette som grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i kommunens plansystem (jfr pbl). Mål = danne seg et tydelig bilde av helseutfordringene i kommunen (og fylke) og en lokal planstrategi får å nå disse mål. Kommunen skal iversette nødvendige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer.

Et kritisk blikk: også ansvar og årsaker for sykdom overført til kommuner fra stat, mao fattigdomsårsaker, sosiale ulikheter, lønnsforskjeller med mer:  Andre ”overordnede” faktorer for sykdom tones ned i samhandlingsreformen , -  det er i kommunene utfordringene og tiltakene skal finnes. Samhandlingsreformen er derfor et politisk grep for å møte disse utfordringene.

Samhandlingsbegrepet

Selve ordet "samhandling" er et norsk begrep og er definert som samspill, vekselvirkning mellom to el. flere personer som handler i forhold til hverandre. Opprinnelsen til begrepet er å finne i dataverdenen.  Betydningen var da "søm” /samhandling i grensesnittet mellom maskin og menneske . Eller om en vil kommunikasjon mellom to (flere) systemer. Inntar vi et helse og omsorgsperspektiv er samhandling jfr Regjeringens samhandlingsreform et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til:

  • oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt
  • evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.        

 

Samhandling har av andre vært beskrevet som et forpliktende samarbeid med en norm for handlingene. Det forutsetter at enkeltpersoner er koordinerte for å få flyt i en arbeidsprosess. Samhandling innebærer en gjensidig forståelse og tilpasning mellom egne og andrefagfolks arbeidsoppgaver. Hensikten  med ”handle  sammen” er å sikre flyt i arbeidsprosessene slik at pasienter og pårørende opplever sammenheng i tjenester og tiltak.  Denne samhandlingen baserer seg på

  • tillit,
  • gjensidighet
  • likeverd, samt en
  • fellesforståelse om hva som skal samhandles om

                                                                              (Orvik, 2004).

I dag benyttes samhandlingsbegrepet for å beskrive ulike former for kommunikasjon mellom ulike grupper/systemer mellom personer, organisasjoner, avdelinger i for eksempel en kommune, eller mellom en kommune og et sykehus. I dag er det vanlig at samhandling omfatter:

  • Kommunikasjon, både menneskelig og elektronisk
  • Samarbeid mellom ulike grupper
  • Felles prosesser
  • Erfaringsutveksling
  • Arbeide sammen mot felles mål
  • Informasjonsutveksling
  • Dele kunnskaper
  • Det å ha/få en felles oppfatning av et meningsinnhold
  • Felles tiltak for å oppnå samme mål

Håper at dette var til hjelp. Jeg kan også nevne at i tiden fremover vil det komme flere tekster og praksiserfaringer omkring både samhandling og folkehelsearbeid i kommunene på kommunetorget.no. 

Mvh

Redaksjonen

v/Øystein Gravrok

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 65xq27
(Skriv inn koden over.)