There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Sandnes kommune - planmessig arbeid med risikoutsatte barn og unge - PublicTemplates
 
 

Sandnes kommune - planmessig arbeid med risikoutsatte barn og unge

Sandnes kommune har arbeidet lenge med prosjekter og planer med fokus på at barn og unge i risikosonen blir oppdaget tidlig. Dette har resultert i at kommunen nå har en "stor verktøykasse" som forebygger eller hindrer at problematferd og psykiske vansker får utvikle seg til hjelp for barn og unge i risikosonen . Her presenteres kommunens erfaringer gjennom blant annet prosjektleder Sunniva Eidsheim ved ressurshelsestasjonen i Sandnes kommune.

Av Marit Vasshus

Bakgrunn
En undersøkelse blant innbyggerne i Sandnes på slutten av 1990-tallet viste at de ikke var tilfredse med kommunens evne til å samordne hjelp på tvers av ulike tjenester, tilbudet var for fragmentert. De som trenger hjelp må ha en adresse å melde inn behov, hvor behovet registreres og ansvaret for tjenestene er oversiktlig for brukeren. Politikerne bestemte i 2002 å opprette et prosjekt for å bedre dette, som ble satt i gang året etter, og avsluttet i 2005. Dette arbeidet har senere slått røtter og spredd seg i form av mange ulike tilbud for barn og foreldre. Mange offentlige hjelpere har idag  ”knyttet hendene sammen” for å mobilisere hverandre til felles innsats.

Kunnskapsbank

Barnevernspedagog Sunniva Eidsheim er leder for ressurshelsestasjonen og har i samarbeid med andre i prosjektet, laget en kunnskapsbank for å sikre at barna blir synlige for offentlige hjelpere.  - Og hvis du lurer på noe, kan du lete i ”banken”, og bli noen ideer rikere. Det gir rask avkastning å vite hvordan du skal gå frem når du lurer på: hvordan skal jeg finne ut om dette barnet er i faresonen? Da trenger du et kartleggings – verktøy, understreker Eidsheim.

Firfotingen
Firfotmodellen  er en kartleggings- og vurderingsmetode hvor man allerede i vurderingsfasen tenker kontakt med andre tjenester, når en er bekymret for et barn eller en ungdom. Barnepsykiater Ida Garløw fra Barne – og ungdomspykiatrisk klinikk Sandnes, deltok i arbeidet med å utvikle modellen, sammen med en tverrfaglig gruppe. Regionssenter for barn og unges psykiske helse støttet dette økonomisk, og arbeider for å gjøre verktøyet tilgjengelig for andre kommuner. Det selges gjennom Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.

Foreldresamtykke

Når ansatte fra ulike tjeneseter i Sandnes kommune skal samarbeide, kreves et samtykke fra foreldrene og / eller barnet, og de har derfor utarbeidet en samtykkeerklæring. Prosjektet har også utarbeidet retningslinjer for hvordan man skal samarbeide og følge opp barn eller unge med foreldre som har psykisk og /eller fysisk sykdom og /eller rusproblemer. Retningslinjene er utarbeidet sammen med Sandnes distriktspsykiatriske senter og Mental Helse. Økt forekomst av emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og kognitive vansker hos disse barna, er begrunnelsen for å sikre at disse skal nås med offentlig hjelp.

Fra gråsone til samarbeidssone
Å ha mistanke om, eller avdekke fysiske eller seksuelle overgrep mot barn eller unge, er krevende følelsesmessig. Ansatte i Sandnes har beskrevet at det har gått lang tid før berørte familier har fått tilstrekkelig hjelp og støtte. Flere forteller om erfaringer som kasteballer mellom barnevern og spesialisthelsetjenesten / konsultasjonstjenesten for seksuelle overgrepssaker ved barne- og ungdomspykiatrisk poliklinikk. Prosedyrer for fremgangsmåte skal sikre at man jobber i lag.

For å sikre samarbeid mellom barnevern og samordningsenheten i Sandnes kommune for barn og unge i alder 0 – 18 år med definerte vansker, har man også utarbeidet rutiner for å koordinere disse tjenestene.

Myke overganger
Barnehage og skole er også viktige arenaer for å hjelpe barn og unge med særlige behov. Systemet for samarbeid mellom disse er spesielt beskrevet i kunnskapsbanken. Beskrivelsene er delt inn i tre nivåer: primærforebyggende innsats, sekundærforebyggende innsats mot risikobarn og tertiær forebygging, innsats rettet mot barn med definerte vansker. Sentralt i skolens system er spesialpedagogisk team og sosialpedagogisk team.  Skolens ordning med kontaktperson for PPT og barnevern er beholdt.

De barna som er i risikosonen sikres ved at arbeidet er organisert gjennom SLTkoordiantor, som samordner lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, og avtale ble inngått med Rogaland politidistrikt om felles innsats.

Forebyggingstemaet ved Rogaland A-senter har bidratt med opplæring i medvirkningsmetoder i oppvekstgrupper over seks måneder med ledere, lærere, helsesøstre, politi for å styrke samhandling og oppvekstmiljø

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: mrw7jm
(Skriv inn koden over.)