There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Altamodellen - samhandling i praksis. - PublicTemplates
 
 

Altamodellen - samhandling i praksis.

Altamodellen har ved gjentatte anledninger blitt framhevet som eksempel i arbeidet med samhandlingsreformen. Kommunen har en svært lang historie i det som i dag omtales som samhandling. I denne artikkelen beskriver ordføreren i kommunen om hvordan de har lagt opp dette arbeidet.

 

Av Laila Davidsen 2012, Ordfører Alta kommune.

 

I nordnorsk sammenheng er Alta en relativt stor kommune med knapt 20.000 innbyggere. Vi er den klart mest folkerike kommunen i Finnmark, med en befolkningsmengde som er like stor som sykehusbyene Hammerfest og Kirkenes sin befolkning til sammen. I tillegg til å være en stor kommune uten sykehus, er det relativt langt til nærmeste sykehus. Hammerfest ligger 145 km og en værhard fjellovergang unna. Dette er viktige faktorer for at det gjennom flere tiår har blitt etablert alternative og framtidsrettede tjenester i kommunen.

 

Det har vært ambulerende spesialister fra sykehusene til kommunen i mange årtier, og sykestuemodellen har vært praktisert enda lengre. På slutten av 1970-tallet ble Alta Helsesenter realisert, basert på de samme ideene som er bærende i dagens samhandlingsreform. Helsesenteret ble betydelig utvidet og totalrenovert ved årtusenskiftet og framstår i dag som det kanskje mest komplette distriktsmedisinske senteret (DMS) i landet.

 

Sykestua i Alta drives som et spleiselag mellom foretak/stat og kommunen. Enheten er den største i av sitt slag i Nord-Norge, og har 9 døgnplasser. Grunnforutsetningen for at en pasient skal innlegges på sykestua er at alternativet ville være sykehusinnleggelse. De hyppigste diagnosegruppene på sykestua er KOLS og kreft, men alle sykdomsgrupper og aldersgrupper kan innlegges dersom sykestua anses som riktig nivå. Sykestua utfører også dagbehandling i form av for eksempel blodoverføringer og intravenøse antibiotikakurer som ellers måtte vært gjort på sykehus. I samdrift med sykestua drives dialyseenhet og cellegiftenhet. Dialysen har 3 maskiner, og dialyserer mennesker med nyresvikt- enten for resten av livet eller i påvente av nyretransplantasjon. Cellegiftkurer gis til pasienter som er diagnostisert og avklart på kreftavdeling, og gjerne også har fått første kur på sykehus. Slik slipper de lange reiser kun for behandling, og kan være mer hjemme i kritiske faser av livet. Begge de sistnevnte tjenester finansieres via spesialisthelsetjenestens system for innsatsstyrt finansiering (IFS).

 

En annen viktig forutsetning for helsetjeneste i en så stor kommune langt fra sykehus er en velfungerende legevaktordning. Legevakta i Alta har alltid to leger i vakt; på dagtid en fastlege og en turnuslege, på kveld og natt en lege i vakt, og en i beredskap. Sykepleiere er alltid tilgjengelige på legevakta. Helse Finnmark har sin ambulansebase med tilstedevakt i umiddelbar tilknytning til legevakta, og Luftambulansen har stasjonert to fly på flyplassen i Alta, 3-4 km unna. Relativt stor frekvens på alvorlige hendelser, hyppige tverrfaglige øvelser og gode evakueringslinjer bidrar alle til en god akuttberedskap.

 

Alta kommune har i over tjue år drevet et kommunalt diabetesteam. Dette har vært en god samarbeidspart for fastlegene i kommunen, og har betydd trygghet og stabilitet for diabetikerne, som uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. 

 

Om lag 100 kvinner føder på fødestua i Alta hver år. Ytterligere 200 føder ved sykehus. De som føder i Alta velges ut etter bestemte seleksjonskriterier. I tillegg til fødsler har fødestua mange barselopphold; kvinner som føder på sykehus, og raskt kommer tilbake for barselperiode i sitt nærmiljø. Fødestua drives av Alta kommune, med økonomisk tilskudd fra foretaket.

 

Helse Finnmark har en stor poliklinikk i Alta. Denne rommer 4 stedlige legespesialister og ytterligere om lag 10 spesialistfag som ambulerer. Overvekten av de som ambulerer kommer fra Hammerfest sykehus, fulgt av spesialister fra UNN i Tromsø. På poliklinikken finnes også konvensjonell radiografbemannet røntgenapparat. Bildene tas i Alta, sendes digitalt til sykehus, tolkes av røntgenlege, og svar sendes rekvirerende lege. Det foretas en rekke mindre kirurgiske inngrep på spesialistpoliklinikken, og noen uker i året større ortopediske inngrep i full narkose. Spesialistpoliklinikken har over 21.000 kontakter årlig.

 

Spesialisthelsetjenesten har stor aktivitet innenfor psykiatrien i Alta. Ledelsen for Klinikk Psykiatri i Finnmark er lokalisert her, distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Vest Finnmark har også sin ledelse her. DPS driver en voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP), barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), og en døgnpost med 10 plasser. 

 

Finnmark fylkeskommune har virksomhet i helsesenteret; landets største distriktstannklinikk.

Videre har Opptreningssenteret i Finnmark lokaler her, en privat bedrift med 50 sengeplasser, og som har avtale om å levere døgnplasser til regionalt helseforetak og NAV. Helsebassenget, med rolige forhold og varmt vann, benyttes av Opptreningssenteret, tidvis også av jordmødre og fysioterapeuter i pasientbehandling.

 

Helsesenteret rommer for øvrig en del ordinære kommunale enheter, men flere av disse bidrar mer eller mindre i samarbeid med nevnte aktører. Eksempler på dette er et stort kommunalt laboratorium, korttidsavdeling, fysio- og ergoterapitjenestene, base for hjemmesykepleien og flyktningetjenesten.

 

Alta har i to tiår vært i front i utviklingen og implementeringen av telemedisinske løsninger. Kommunen har fortsatt en tung satsing på dette, og er en ledende kommune innen nasjonale og regionale prosjekter som FUNNke, Velferdsteknologi og e-resepter.

 

Alta kommune har ambisjoner om å videreutvikle tilbudet i modellen, spesielt ønsker kommunen å få utviklet røntgentilbudet, økt tilgang til ambulerende spesialister, imøtekomme lovpålagte krav om kommunale ø-hjelpsplasser, flere kliniske team m.m. For å oppnå dette må kompetanse, økonomi og ytterligere bygningsmasse på plass.

 

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 32o41s
(Skriv inn koden over.)