There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Sosial ulikhet, barn og unges psykiske helse - PublicTemplates
 
 

Sosial ulikhet, barn og unges psykiske helse

Det store flertallet av barn og ungdom trives godt og har god psykiske helse. Det er også viktig å merke seg at de fleste barn og unge med symptomer på psykiske lidelser kommer fra vanlige familier. Vi vet at sårbarhet for, eller motstandsdyktighet mot psykiske lidelser er delvis genetisk betinget. Samtidig viser forskning at det miljøet vi er en del av, og hvordan samspillet er mellom menneskene i dette miljøet, er helt avgjørende for hvorvidt psykiske lidelser utvikles.  

Av:Bjørn Hauger, 2011

For barn og unge er forholdene i familien de vokser opp i, nærmiljøet, vennekretsen barnehagen og skolen av stor betydning for mulighetene for å ha det godt og utvikle en god psykisk helse. De viktigste ”institusjonene” i barnas liv har en positiv betydning for de fleste barns helse. De fleste barna trives godt i skolen og det å ta utdannelse bygger ressurser for livsmestring som igjen gjør at man får venner og får brukt sine ressurser. For noen barn er imidlertid belastningene i hverdagen for store. Belastningene skapes og opprettholdes i miljøet rundt barna.

Vi har i dag mye kunnskap om hvilke barn som er særlig utsatt for psykiske vansker. Det er blant annet:

  • Barn av foreldre av med psykiske lidelser. Depresjon hos mødre er i en særstilling som risikofaktor.
  • Barn med rusmisbruk i familien
  • Barn som opplever vold og seksuelle overgrep i familien
  • Barn og unge med innvandrerbakgrunn
  • Barn som er sosialt isolert eller mobbet. Elevundersøkelsen i 2008 viser at ca. 5 % av alle barn har vært utsatt for alvorlig eller hyppig mobbing.
  • Barn med biologisk risiko (ADHD har for eksempel en sterk arvelig komponent komponent).

Vi vet at de fleste av risikofaktorene er sosialt skapt og blir vedlikeholdt gjennom sosiale mekanismer. Det er mange slike mekanismer som griper inn i hverandre og som kan være med på å opprettholde sosial ulikhet i helse. Et eksempel er når barn fra familier som har hatt en vanskelig oppvekst begynner på skolen, og skolen er kjent med problemene i familien. Da kan dette føre til at lærerne møter disse barna med mindre forventninger enn til andre barn. De lave forventingene vil bidra til at barna presterer dårligere. Norge er for eksempel et av de landene i Europa hvor barnas familiebakgrunn har størst betydning for prestasjonene på skolen. 

Strategier

Skal man bedre befolkningens psykiske helse, kan man bruke to ulike strategier. Strategier for å skape god psykisk helse og strategier for å redusere årsakene til psykososiale problemer, Det kan høres litt merkelig ut at dette er to forskjellige strategier. Vil det ikke være slik at det å fjerne de årsakene som gjør at psykiske problemer oppstår, samtidig også innebærer at folk får en god psykisk helse? Slik er det nødvendigvis ikke. Allerede for mange år siden påviste Fredrick Herzberg at det å redusere de faktorene som skapte mistrivsel på jobben, ikke nødvendigvis bidrar til at folk blir tilfredse på jobben [1]. Å ha god psykisk helse handler ikke bare om å ha et overskudd til å møte livets utfordringer. Det handler om at den enkelte selv opplever at man lever et godt liv. Mange vil derfor stille seg selv spørsmålet: Hva vil det si å leve et godt liv?  Det kan for eksempel innebære å ha flere positive opplevelser i hverdagen enn negative; eller å leve et liv fylt med gjøremål som man opplever som meningsfulle. Og selv om det i hverdagen også innebærer å måtte takle negative ting som skjer, er det ikke disse hendelsene som dominerer livet.

Selv om man har fravær av problemer, betyr det nødvendigvis ikke at livet oppleves godt. Et liv uten problemer kan oppleves som tomt, eller kjedsomt.  Og selv om det ikke går an å lage en plan for å bli lykkelig, vet vi mye om hva det er som øker sannsynligheten for å få et liv som ”er verdt å leve”, og et liv der man føler glede ved å gå på skole eller jobb, og der man har positive forventninger til framtiden. Strategier som kan hjelpe flere til å ha det slik i store deler av livet, bør også være et viktig mål for folkehelsearbeidet. Dette gjelder ikke minst i forhold til den eldre delen av befolkningen. Det å ha et godt liv som eldre, handler om muligheten til å leve et rikt liv også når man bor på en institusjon. Et rikt liv innebærer at man har mulighet til å være aktiv og har mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon.

Når vi er i sosiale miljøer som gjør oss gode, er det samtidig miljøer som vi ønsker å identifisere oss med, hvor vi har gode relasjoner til mange av de personene som er der. Det kan handle om å ha tilhørighet til en vennegjeng der man har gode kamerater, å være i et arbeidsmiljø der man har gode arbeidskolleger, eller å vokse opp en familie som man er glad i og som viser en kjærlighet. Fugelli og Ingstad (2009) bruker begrepene byggeplasser og riveplasser om de sosiale miljøenes betydning for helse. De viktigste byggeplassene og riveplassene er: Familien, arbeidsplassen, nærmiljøet, samfunnet, naturen og miljøet. [2]

Hvordan kan vi skape miljøer på arbeidsplassen, i nærmiljøet, på skolen og på de institusjonene som gir pleie og omsorg til eldre som er livgivende, varmt inkluderende og hvor alle opplever mulighet for personlig vekst og utvikling. Hva hadde skjedd med fraværet i skolen hvis alle elevene opplevde skolen som en byggeplass for helse og læring?



[1] (Herzberg, Mausner og Snyderman 1959).

[2] I boken Helse på norsk lytter forskerne til de tanker, følelser og meninger som holder til i folks "helsesjel", i deres egen livsverden. Blant helsens grunnstoffer er: Trivsel, likevekt, bevege seg mot egne mål, livskraft og motstandskraft.
Personlige egenskaper som fremmer helsen er: Selvstyrke, lyst sinn, tåleevne og måtehold i forventninger. Fugelli og Ingstad, 2009”Helse på Norsk 


Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: m2s3qm
(Skriv inn koden over.)