Sosial kapital, Internett og sosial ulikhet i helse

Det har lenge vært kjent at det er sosiale ulikheter i helse. Altså forskjeller i helse basert på ditt utdanningsnivå, din inntekt, eller hvor du er født. I denne artikkelen ønsker jeg å vise hvordan internettbruk henger sammen med helse, og hvordan noe av denne bruken kan forklares gjennom sosiale forhold.

:Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord.

Sosial kapital er i følge Bourdieu (1986) en viktig faktor for å videreføre forskjeller i sosial status. Høyere sosial kapital er knyttet til redusert risiko for tidlig død som følge av sykdom, til mindre livvidde og fedme (Moore Daniel , Paquet , Dube , og Gauvin , 2009) og til høyere egenvurdert helse (Islam, Merlo , Kawachi , Lindström, og Gerdtham, 2006).

Kjernen i begrepet sosial kapital handler om tilgjengeligheten av ressurser som kan nås gjennom sosiale relasjoner (Fields, 2003). Disse sosiale relasjoner kan være både i form av formell deltakelse i organisasjoner og i form av mer uformelle sosiale interaksjoner. Sosial kapital kan deles inn i bindene sosiale bånd som knytter mennesker sammen innenfor ett sosiale lag eller brobyggende bånd som forbinder mennesker på tvers av samfunnsnivå og avstand (Fields, 2003). Mens den første typen sosial kapital er relatert til helse ved blant annet å gi emosjonell støtte, så er den brobyggende sosiale kapitalen viktig blant annet i forhold til tilgang til helseressurser som informasjon (Ferlander, 2007).

Sosial kapital er, som mange andre helsefremmende faktorer, høy i våre nordiske velferdsstater (Fields, 2003; Islam et al, 2006). Islam et al (2006) fant i sin litteraturgjennomgang at forholdet mellom helse og sosial kapital i de nordiske landene ikke korrelerer sterkt innenfor nabolag, noe som tyder på at lokalsamfunnene er ikke den viktigste kilden til høy sosial kapital hos oss. Noe jeg og andre har funnet i vår forskning er at Internettbruk henger sammen med bedre helse, og noe av dette kan forklares gjennom sosiale faktorer. Internett kan gi muligheter for å øke begge typer sosial kapital (Hampton og Wellman, 2001, 2003; Shiau, 2008; Wellman, Haase, m.fl., 2001).

På samme måte som at folk med høyere utdanning generelt er bedre i stand til å skaffe seg og bruke helseinformasjon til å være proaktiv i forhold til egen helse (Bodie og Dutta, 2008; Ek og Heinström, 2011), så ser vi også at folk med høyere utdanning i større grad bruker Internett som en ressurs i forhold til egen helse (Rice, 2006; Wangberg, Andreassen, m.fl., 2009; Wangberg  m.fl., 2015). Dette kan være gjennom å lese mer, fra flere ulike kilder, å oppsøke sosial støtte, eller å benytte seg av fritt sykehusvalg (Sørensen m.fl., 2013).

Forskning har vist både negative og positive potensialer av Internett når det gjelder sosial kapital. På den ene siden er det fortrengningseffekter, der folk som bruker mer tid på nettet, nødvendigvis tilbringer mindre tid på andre aktiviteter, inkludert ansikt-til-ansikt- og telefoninteraksjoner (Shklovski, Kraut, og Rainie, 2004; Wellman  m.fl., 2001). Nie og kolleger (f.eks. Nie og Hillygus, 2002) har vist dette med tidsdagbokstudier hvor de finner at jo mer tid brukt på nettet hjemme og i helger, jo mindre tid brukt ansikt-til-ansikt med familie og venner.

På den annen side kan Internett være et utmerket verktøy for å opprettholde og øke omfanget av sosiale nettverk på kortere tid og uavhengig av sted (Wellman, m.fl., 2001). Mange relasjoner dannet på nettet vil bli utvidet til "virkeligheten", og kan også holde høyere nivåer av intimitet raskere enn de som dannes off-line (Bargh og McKenna, 2004). Internett forenkler også søk etter andre som deler spesifikke interesser, og kan altså slik skape bindende sosial kapital. Men selv om visse onlinegrupper primært er viet til diskusjoner av en særlig interesse, vil de likevel også samle ulike mennesker, og dermed bidra til økende brobyggende sosial kapital på mange nivåer, det vil si som kobler brukerne til ressurser, relasjoner og informasjon utover deres nærmiljø (Ferlander og Timms, 2007). Folk kan dermed bruke Internett både for å opprettholde og styrke eksisterende sosial kapital både av bindende og brobyggende slag, samt få nye bånd både innenfor og på tvers av grupper. Fra et individuelt perspektiv, kan det sosiale nettverket online dermed utgjøre sosial kapital for helse gjennom tilgang til både helsefaglig informasjon samt gjennom deling av likemannserfaringer i forhold til helsetjenester, behandlinger og symptomer.

På et tidligere tidspunkt foreslo vi at en av måtene Internett kunne bidra til å øke sosio-økonomiske forskjeller i helse var gjennom tilgjengeliggjøring av ressurser for helseformål, som for eksempel informasjon og sosial støtte (Wangberg  m.fl., 2008). Vi har nyansert denne tanken noe mer nå etter at vi ser at mennesker med både lav og høy utdanning bruker Internett både til å innhente helseinformasjon og sosial støtte, men at det er forskjeller i hvordan de spesifikt gjør dette. Vi fant for eksempel at mens bruk av diskusjonsforum var like vanlig på tvers av utdanningsgrupper, så postet de med høyere utdanning oftere statusoppdateringer på Facebook (eller lignende sosiale nettverk) om kosthold eller trening (Wangberg  m.fl., 2015). Kanskje betyr dette siste at de med høyere utdanning bruker Internett til å vedlikeholde et større sosialt nettverk som støtter oppunder deres helseatferd. Eller kanskje handler det vel så mye om å markere sosial klassetilhørighet (Williams, 1995). Uansett kan dette være nok en illustrasjon av min generelle hypotese når det gjelder folkehelsa og Internett, alle vinner noe, men de som allerede klarer seg best får kanskje økt forspranget enda litt mer.

Referanser i artikkelen (klikk deg inn)

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 68o025
(Skriv inn koden over.)