There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Skjenking, vold og forebyggende tiltak - PublicTemplates
 
 

Skjenking, vold og forebyggende tiltak

Hva viser norsk og internasjonal forskning om alkoholbruk og vold og spesielt skjenking og vold? Hva vet vi om effekt av tiltak på kommunalt nivå for å forebygge vold i tilknytning til skjenking? Og hvordan forvalter norske kommuner de virkemidler de har til rådighet i skjenkepolitikken?  Disse spørsmålene er belyst i det følgende.

Av dr. philos Ingeborg Rossow 2013, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus)

Alkohol og vold
Det er godt dokumentert at alkoholkonsum er en viktig risikofaktor for vold. Så vel norske studier som en omfattende internasjonal forskningslitteratur viser at alkohol svært ofte har vært med i bildet i en voldssituasjon og at voldsutøver og/eller voldsoffer ofte har vært beruset
(1-6).  Her til lands viser politiets beskrivelser av anmeldte voldstilfelle i bysentrum i Oslo og Trondheim at om lag halvparten eller mer av gjerningspersonene var alkoholpåvirket, og dette er trolig minimumstall (7, 8). Studier fra legevakt/akuttmottak i Bergen og Oslo og har også vist at et flertall av voldsofrene var alkoholpåvirket (9-11). I den voksne befolkningen har vel 3 % i løpet av siste år opplevd å bli fysisk skadet av en alkoholpåvirket person (12).

Eksperimenter med forsøkspersoner har vist at tilbøyeligheten til å opptre aggressivt er høyere ved alkoholpåvirkning enn i edru tilstand, men sannsynligheten for at alkoholpåvirkning leder til en voldssituasjon er betinget av kontekst og personegenskaper. Eksperimenter har vist at alkoholberuselse øker risikoen for aggressiv atferd først og fremst når forsøkspersonene utsettes for provokasjoner (13). Studier har også vist at noen personer lettere i kommer i konflikt med andre når de er beruset. Det er særlig personer som av natur er impulsive eller som generelt har lett for å reagere aggressivt, som er mer tilbøyelige enn andre til å opptre voldelig under alkoholpåvirkning (14). Det ser også ut til at menn lettere tyr til vold når de er beruset, enn hva kvinner gjør (15, 16).

Det finnes flere mulige forklaringer på at alkoholberuselse øker voldsrisiko. En slik forklaring er at alkoholpåvirkning reduserer evnen til informasjonsbearbeiding og bidrar til at man lettere misforstår hva andre sier eller gjør og at man vanskeligere overskuer ulike handlingsmuligheter og løsninger i en konfliktsituasjon.

Selv om alkoholpåvirkning øker voldsrisikoen og kjennetegner et flertall av voldsepisoder, går likevel de aller fleste drikkesituasjoner fredelig for seg, og de fleste opplever nok aldri å utøve vold eller bli offer for vold i tilknytning til alkoholbruk. I et folkehelseperspektiv er imidlertid den alkoholrelaterte volden et vesentlig problem, ikke minst blant unge mennesker står alkoholrelaterte skader som ulykker og voldsskader for en vesentlig del av dødsfall og tap av friske leveår (17).

  •  les resten av fagartikkelen, klikk deg inn på kapitelene til høyre
  • Tallene i fagartikkelen henviser til benyttet litteratur, og kan ses samlet i Litteraturkapitlet.

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 0t26k6
(Skriv inn koden over.)