There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Lokal makt i alkoholpolitikken og mer folkehelse - PublicTemplates
 
 

Lokal makt i alkoholpolitikken og mer folkehelse

Generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan, Mina Gerhardsen, vil at det skal utøves mer makt i den lokale alkoholpolitikken. - Vi trenger flere lokalpolitikere som tar hensyn til folks trivsel og trygghet framfor næring, sier hun i dette intervjuet.

Intervju med Mina Gerhardsen (2015), Generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan

Gerhardsen understreker videre behovet for en strengere alkoholpolitikk på lokalt nivå. Dette var også konklusjonen etter at Actis hadde gjort egne undersøkelser av hvordan kommunene følger opp ansvaret sitt med alkoholloven. Her viser de til at det i mange kommuner er for lite og for dårlig kontroll med de som selger alkohol. Samtidig har de sett at det er få brudd på alkoholloven som møtes med alvorlige sanksjoner, for eksempel inndragning av skjenkebevilling.

– Overskjenking, salg og skjenking til mindreårige er utbredt. Likevel avdekkes dette for sjelden gjennom kontroller, og ofte velger lokalpolitikerne å ta lett på bruddet av hensyn til butikken eller utestedet. Vi trenger derfor tydeligere regler og mindre lokalt skjønn. På denne måten kan vi sikre likebehandling og gi gode konkurransevilkår til seriøse aktører, understreker Gerhardsen.

Trivsel framfor næring

Dette poenget fremkommer også i en nylig rapport fra Actis der det fremkommer at mange utesteder får bevillingen inndratt. Disse får dette på tidspunkter hvor det ikke er så farlig. For eksempel er det sommersteder som får reaksjonen utsatt til alle turistene har reist hjem, eller en studentpub som mister skjenkebevillingen i påskeferien når den likevel har stengt. I rapporten viser de til kommuner hvor det er avdekket forhold som fører til inndragning av bevilling på ett utested, med dette medfører kun en advarsel på et annet sted.

Bedre folkehelse

Gerhardsen vil derfor ha mer fokus på folkehelse når vi snakker om rus.

– God kontroll med salg og skjenking er blant de viktigste virkemidlene i alkoholpolitikken. Ansvaret for denne oppfølgingen ligger hos kommunene. Derfor er det så viktig at lokalpolitikere skjønner at forebygging, folkehelse og trygghet er like viktige verdier som skatteinntekter fra den lokale puben. Ikke av omtanke for levra til den som drikker mye, men fordi ungdom kan få dårlige opplevelser på grunn av alkohol. Ingen skal være nødt til å bli plaget av andres drikking, understreker hun.

Kontroller til rett tid

Hun mener det er viktig at kommunene tar dette ansvaret på alvor, og følger opp med gode og riktig type kontroller. For eksempel er det ofte rett før stengetid at overskjenkingen skjer, og derfor er det da kontrollørene må være på plass.

– Det er greit å avdekke brudd på reklameloven tidligere på dagen, men vi vet at de mest alvorlige bruddene skjer sent. Avdekkede brudd må dessuten få konsekvenser. Hvis ikke risikerer vi at respekten for loven og den allmennpreventive effekten svekkes. Konsekvensen kan bli at useriøse aktører får et konkurransefortrinn, og at overskjenking, salg og skjenking til mindreårige øker. Dette er ingen tjent med, fortsetter hun.

– Bør dette være et lokalt ansvar?

– Det er i den enkelte kommune at de kjenner den lokale situasjonen best og dermed kan tenke helhetlig rundt dette. Samtidig ser vi at det er krevende når 15 kommunestyrerepresentanter skal avgjøre om tettstedets ene pub skal miste skjenkebevillingen. Derfor er vi opptatt av å få på plass noen nasjonale standarder som reduserer bruk av skjønn og sikrer likebehandling, understreker hun.

Ønsker nasjonal standard

Nasjonale standarder vil også forenkle kommunenes saksbehandling i inndragningssaker, mener hun. Dette vil gi en trygghet for små kommuner med begrensede ressurser og varierende kompetanse på feltet. Actis støtter derfor forslaget om prikkbelastning for utesteder, tilsvarende dagens ordning for førerkort.

– Er det for få utesteder som mister bevillingen?

– Vårt mål er ikke at flere skal miste skjenkebevillingen, men at vi skal ha seriøse aktører. Det vil si aktører som ikke selger øl til mindreårige, og som ikke skjenker mer til de som har fått mer enn nok. En seriøs utelivsbransje bør være et mål for alle. Både for de bak baren og de foran den, er det en trygghet i at det er seriøse aktører som driver utestedene. En bransje som følger gjeldende regler, enten det er alkohollov eller brannforskrifter er bedre for alle.

– Hvor utbredt er salg til mindreårige?

– Her skulle vi gjerne hatt enda bedre tall, men organisasjonen Juvente gjennomfører hvert år noe de kaller Skjenkekontrollen. Der sender de unge mennesker ut for å kjøpe øl, for å se om de faktisk får kjøpt. Over flere år har denne vist at over 30 prosent - mer enn hver tredje av butikkene, solgte alkohol til mindreårige. Da snakker vi ikke om de som er 17,5 år, men ungdom helt ned i 13-14-årsalderen, fortsetter Gerhardsen.

For enkelt å kjøpe

– Det er en grunn til at vi har en grense på 18 år for alkoholbruk, og det er viktig at den respekteres. I tillegg bør vi ha mer fokus på overskjenking, og vi må jobbe mer målrettet for å redusere dette.

– Hvilke andre tiltak kan redusere de negative sidene av utelivet?

– Er det noe vi vet gjør en forskjell, på godt og vondt, er det skjenketidene. Det er gjort mye forskning på dette, med usedvanlig klare konklusjoner: tidligere skjenkestopp begrenser vold. Utvidet skjenketid gir mer vold. Dermed burde valget være enkelt for politikerne, understreker hun. Actis viser til en norsk studie av de 18 største bykommunene som viste en tydelig sammenheng mellom lengre skjenketid og vold: En times endring av skjenketiden medførte en endring på 19 voldstilfeller per 100 000 innbyggere per år. Internasjonal forskning understøtter dette, og viser at kortere skjenketider gir redusert vold.

– Håndhevelse av alkoholloven skal fortsatt være et lokalt ansvar, men det bør legges bedre til rette for at de som styrer våger å ta det ansvaret på alvor. Det trengs mer opplæring, et nasjonalt prikksystem og økt bevissthet om betydningen av god alkoholpolitikk. Å være en streng forvalter er å styrke de seriøse aktørene og bidra til at det å være ute er tryggere og hyggeligere for folk, avslutter Gerhardsen.

---------------------------------------------------------------------------------

Intervjuet er en justert versjon av artikkel i magasinet Spor 2: 2015, foto og intervjuer Trude Aalmen KoRus Nord

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 3ih7y1
(Skriv inn koden over.)