There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
"Løse" skjenkebevillinger, kommunale erfaringer. - PublicTemplates
 
 

"Løse" skjenkebevillinger, kommunale erfaringer.

Fellestrekkene mellom de «faste», alminnelige skjenkebevillingene og de «løse» skjenkebevillingene for enkeltanledninger er mange. Likevel er det enkelte unntak som gjelder, og som gjør kravene til «løse» skjenkebevillinger noe enklere. Skjenkebevillinger skal utøves forsvarlig uansett hvilken kategori de faller inn under, og det er kommunenes ansvar at de ansvarlige har den kunnskapen som trengs. I følgende kronikk vil jeg løfte frem noen erfaringer på dette området basert på arbeid i norske kommuner.

av Advokat Inga Karoline Bjerke, 2015

Søknader om «løse» skjenkebevillinger kommer fortløpende gjennom hele året til alle kommuner, og det ligger i søknadenes natur at de skal behandles raskt. Oppgaven er derfor som hovedregel delegert til administrasjonen. Her gjøres en rask høringsrunde til politiet og sosialtjenesten, for så å ta en rask vurdering før vedtak fattes. Hele søknadsprosessen kan være unnagjort på noen få timer.

Selv om regelverket for «løse» skjenkebevillinger i hovedsak er det samme som for de «faste», er det visse åpninger for unntak, og som noen ganger innvilges litt for raskt og uten særlig ettertanke. Alle unntak som innvilges bør og skal begrunnes i forsvarlighets- og kontrollhensyn – altså at disse er vel ivaretatt selv om det gis fritak fra lovens hovedregel.

 

Styrer og stedfortreder

Når det gjelder styrer og stedfortreder, er kravene tilnærmet likt for «faste» og «løse» skjenkebevillinger. Hver skjenkebevilling skal ha en styrer og en stedfortreder. De skal være navngitte personer som har fylt 20 år, og som har utvist uklanderlig vandel i forhold til relevant lovgivning. Både styrer og stedfortreder må ha en form for tilknytning til arrangementet bevillingssøknaden gjelder.

Fritak fra kravet om stedfortreder gjelder også for «løse» skjenkebevillinger, og kan innvilges dersom det anses forsvarlig ut fra størrelsen på skjenkestedet eller, innfortolket, arrangementet som sådan. Det må søkes spesifikt om fritak fra kravet om stedfortreder som ved «faste» skjenkebevillinger, og søknaden må kunne begrunnes i kontroll- og forsvarlighetshensyn. Det må følgelig gjøres en individuell vurdering for hver enkelt skjenkebevilling om man kan frita arrangøren fra kravet om to ansvarlige. Det skal aldri være noen form for automatikk i en slik vurdering.

Kravet om bestått kunnskapsprøve gjelder ikke for «løse» skjenkebevillinger. Det er imidlertid viktig å huske på at selv om det ikke er et lovfestet krav om dokumentert kunnskap, står den enkelte kommune fritt til å kreve en viss grad av kunnskap fra de som skal være ansvarlige for skjenkebevillingen. Dette kan omfatte alt fra utsendelse av skriftlig informasjon, til et obligatorisk kurs om de relevante reglene i lovgivningen. Det må være opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan de ønsker å legge grunnlaget for forsvarlig forvaltning av skjenkebevillingene, men en viss form for kunnskap om lovverket er etter forfatterens syn helt rimelig å forvente.

 

Internkontroll

Hovedregelen er at alle som innehar skjenkebevilling, uavhengig av hvilken type, skal utarbeide en internkontroll i henhold til reglene i alkoholforskriften kapittel 8. Kravet om internkontroll gjelder imidlertid ikke for innehavere av ambulerende skjenkebevillinger. Lukkede selskap er dermed unntatt fra hovedregelen. Tilsvarende gjelder for alminnelige skjenkebevillinger for en enkelt anledning når kravet kan virke urimelig blant annet av hensyn til stedets størrelse eller, innfortolket, størrelsen på arrangementet.

Det er imidlertid viktig å huske på at det å utarbeide en internkontroll gir de ansvarlige en mer inngående kjennskap til regelverket, og et slikt krav vil dermed kunne medføre en mer forsvarlig håndtering av skjenkebevillingen. Det bør derfor ikke gis dispensasjon fra kravet om internkontroll «over en lav sko», men vurderes konkret for hver enkelt søknad. En internkontroll trenger heller ikke medføre mye arbeid. Den skal uansett tilpasses omfanget av skjenkebevillingen, og kommunen kan her bistå for eksempel med enkle sjekklister, slik at det blir enkelt for bevillingshaver å lage selve dokumentet og samtidig gjøre seg noen tanker om eget arrangement. Et slikt dokument kan også gjøres til en standardmal som enkelt fylles ut før arrangementet skal avholdes, og som dermed automatisk inneholder de punktene som er påkrevet.

 

Kommunenes ansvar

Kommunenes første og fremste ansvar er selvsagt å sørge for overholdelse av alkohollovens formålsbestemmelse; i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, herunder å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. I dette ligger at den enkelte kommune må gjøre gode og grundige vurderinger, også når det gjelder «løse» skjenkebevillinger. Det er kommunenes ansvar å sørge for at alle skjenkebevillinger som innvilges har de beste forutsetninger, og det er også kommunenes ansvar å følge opp de bevillinger som er gitt med tilstrekkelig veiledning og kontroller. Den enkelte kommune legger grunnlaget for at samtlige skjenkebevillinger utføres i henhold til regelverket, og også at samtlige bevillingshavere får den oppfølging de har behov for. Det er forfatterens mening at også ved søknader om «løse» skjenkebevillinger, må man få tilbud om samtale og innføring i regelverket, slik at kommunen forsikrer seg om at de ansvarlige har forståelse av at de skal håndtere et omfattende lovverk, og ikke ‘bare’ være vertskap.

For å overholde dette, bør det etter forfatterens mening fastsettes klare saksbehandlingstider, slik at man som kommunalt ansatt ikke vil føle seg presset til å gjennomføre en hastet behandling av søknadene som kommer inn. Det er også av rent praktiske hensyn, da også høringsinstansene skal foreta sine vurderinger av søknadene. Grundige vurderinger og veiledning om regelverket legger et godt grunnlag for en forsvarlig alkoholhåndtering, og det legger igjen grunnlaget for et trygt uteliv for oss alle.

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 48507r
(Skriv inn koden over.)