There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Bruk vilkår i bevillingsvedtaket - PublicTemplates
 
 

Bruk vilkår i bevillingsvedtaket

Av advokat Eskild Freibu, 2012.

Vilkår i bevillingsvedtak: Et styringsverktøy i kommunens alkoholpolitikk

 En sentral utfordring for mange kommuner er hvordan målsettingene i den alkoholpolitiske handlingsplanen kan realiseres best mulig.

Spranget mellom fagre, politiske målsettinger ved inngangen til en ny bevillingsperiode og til faktisk iverksatt alkoholpolitikk, kan av og til være stort. Politikerne skylder på administrasjonen, mens administrasjonen på sin side etterlyser effektive juridiske verktøy for å håndheve og iverksette de vedtatte alkoholpolitiske målsettingene.

Manglende iverksetting av vedtatt alkoholpolitikk resulterer ofte i frustrasjon både hos politikere, administrasjon og seriøse bransjeaktører som ser konkurrenter opptre illojalt i forhold til kommunens alkoholpolitiske målsettinger.

Kommunen har imidlertid mulighet til å stille vilkår i en bevilling, og dette er et effektivt styringsverktøy i alkoholpolitikken som mange kommuner ikke bruker i tilstrekkelig grad. 


Nærmere om vilkår som styringsverktøy i alkoholpolitikken

Alkoholloven nr.27 av 1989 fastslår i § 4-3 at     

«Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler

Med vilkår forstås et tilleggskrav til utøvelsen av bevillingen som ikke fremgår direkte av alkoholloven selv.

Et vilkår vil normalt innebære en eller annen form for begrensning av utøvelsen av bevillingen som bidrar til å realisere en nærmere fastsatt målsetting i den kommunale alkoholpolitikken.

En slik målsetting vil normalt fremgå av den alkoholpolitiske handlingsplanen som kommunene i henhold til Alkoholloven § 1-7d er forpliktet til å utarbeide.

Resonnementet bak adgangen til å stille vilkår bygger på en «fra det mer til det mindre»-tankegang. Kommunen har for eksempel adgang til å tildele en bevilling med den begrensning at det bare kan skjenkes når den nærliggende ungdomsklubben holder stengt.

Andre eksempler er krav om gjennomført Ansvarlig Vertskap-kurs for alle ansatte eller krav om kommunal godkjenning for skjenkearrangement hvor ungdom under 18 år er til stede.

 

Hvorfor bruke slike vilkår?

Ofte mangler det ikke på gode alkoholpolitiske forsetter i alkoholpolitiske handlingsplaner, men vilkår som kan få gjennomført disse mangler svært ofte i kommunens bevillingsvedtak som fattes overfor det enkelte skjenkestedet.

Poenget med å operasjonalisere alkoholpolitiske målsettinger ved konkretiserte vilkår i det enkelte bevillingsvedtak, er at sanksjonering av manglende etterlevelse blir gjort mulig.

Typiske sanksjoner kan være innkalling til samtale, skriftlig advarsel, prikkbelastning eller stans av driften. Kommunen kan på en slik måte stanse den uønskede opptredenen, i motsetning til om det ikke hadde vært inntatt i bevillingsvedtaket som vilkår.

Kort sagt muliggjør vilkår i vedtaket at kommunen kan holde stram regi på etterlevelsen av sin alkoholpolitikk.

Bruk av vilkår

  • ivaretar spesielle, lokale, ruspolitiske hensyn
  • gir ryddige rammer for bransjen
  • klargjør ytterligere hva som er tillatt og ikke tillatt
  • forebygger tvister på grunn av uklarheter i tolkning av regelverket
  • er mer aktuelt enn noensinne siden lokal alkoholpolitikk ofte går ut på liberal tildelingspraksis
  • er et aktuelt verktøy for å ivareta alkohollovens formål uten å avslå bevillingssøknadene

 

Hvilke typer vilkår?

 Vilkår kan settes individuelt i det enkelte bevillingsvedtak eller generelt for bransjen i kommunens ruspolitiske handlingsplan.

De må være baserte på alkohollovens overordnede målsetting i § 1-1 om å begrense alkoholtilgangen i samfunnet og dertil individuelle og samfunnsmessige skadevirkninger av overdreven alkoholbruk.

De kan også ta utgangspunkt i de enkelte bestemmelsene i alkohollovgivningen, slik som

  • hindre overskjenking (alkoholloven § 8-11)
  • innskrenkninger i lovens skjenketid (alkoholloven § 4-1)
  • krav til legitimasjonskontroll (alkoholforskriften § 2-4)
  • internkontrollsystemer (alkoholforskriften kap.8)
  • alkoholfritt drikkealternativ (alkoholforskriften § 4-6)
  • bortvisning av åpenbart berusede personer (alkoholloven § 8-11)
  • forbud mot skjenking av mindreårige (alkoholloven § 1-5)
  • forbudet mot alkoholreklame (alkoholforskriften § 14-1)
  • forbudet mot medbrakt alkohol (alkoholforskriften § 4-4)

 

Eksempler på lovlige vilkår

  • Ordensvakt/dørvakt på stedet
  • Nedre aldersgrense for skjenkestedet
  • Spiseplikt
  • Forbud mot annen virksomhet, for eksempel spilleautomater
  • Godkjenning av brannvernmyndighetene
  • Utvidet legitimasjonskontroll
  • Krav om deltakelse på kurs om Ansvarlig Alkoholhåndtering m/kursavgift
  • Krav om internopplæring av de ansatte i alkoholloven
  • At brennevin ikke skal serveres etter visse tidspunkter – før ordinær skjenketid utløper
  • Fysisk avgrensing av uteserveringsområde og særskilt vakthold

Dette er altså bare eksempler på lovlige vilkår som kan stilles. Flere andre typer vilkår kan oppstilles så lenge disse knytter seg til alkoholloven og særlige alkoholpolitiske utfordringer i lokalmiljøet.

 

Noen råd for mer effektiv vilkårsstillelse i kommunene

  • Aller først, klargjør de politiske målsettingene. Diffuse alkoholpoliske formuleringer må vike for konkrete målsettinger som lar seg praktisk operasjonalisere.
  • Operasjonaliser de politiske målsettingene i konkretiserte vilkår som inntas i hvert enkelt bevillingsvedtak.
  • Vilkårene bør være så konkrete som mulig. Ønsker kommunen å forebygge langing av alkohol til mindreårige utformer man ikke vilkåret som at «skjenking til ungdom må unngås» men at «skjenkested NN tillates ikke å slippe inn gjester under 18 år etter kl.22.00 mandag – søndag hele året. Overtredelse medfører inndragning av skjenkebevillingen».
  • Vurder om visse vilkår bør stilles overfor bestemte bevillingshavere. Eksempelvis kan en bevillingshaver tidligere ha vist at vedkommende sliter med visse sider av skjenkingen, slik som å forhindre skjenking av mindreårige. 20 års aldersgrense samt inngangskontroll av alderskravet kan bli lagt inn som vilkår i vedtaket til den konkrete bevillingshaveren.
  • Vurder om visse vilkår bør stilles i bestemte områder. Noen områder kan ha spesielle alkoholpolitiske utfordringer, for eksempel ha et rusmiljø eller mange mindreårige som ferdes ute på kveldstid.
  • Vurder om vilkår som letter kommunens kontrollmuligheter bør stilles.

 

Unngå myndighetsmisbruk ved vilkårsstillelse

Adgangen til å stille vilkår i bevillingsvedtak er vid, men visse grenser finnes.

Det helt grunnleggende kravet er at vilkåret må være knyttet til målsettingen i Alkoholloven § 1-1 om å begrense de individuelle og/eller samfunnsmessige skadevirkninger av alkoholbruk. Dette innebærer et saklighetskrav mht. at vilkåret må være egnet til å realisere lovens formål.  

Imidlertid er det ganske mange innskrenkninger og tilleggskrav i vilkårs form som kan bidra til realisere alkohollovens formål.

I praksis innebærer dette at alle vilkår som på en eller annen måte begrenser alkoholtilgangen i tid eller rom kan oppstilles, så lenge de ikke diskriminerer kundegrupper på grunnlag av seksuell legning eller etnisk tilhørighet.

Det fins neppe noe område kommunen står like fri til å stille vilkår som på alkohollovgivningens område. Men sterkt begrensende vilkår kan være så uforholdsmessige eller urimelige for bevillingshavere at de likevel ikke kan pålegges.

Det er videre viktig at vilkår stilles til alle som har samme alkoholpolitiske utfordring eller tilhører samme type kategori skjenkested. Skal man innskrenke skjenketidene der det er ungdoms­klubber i nærheten, må vilkåret stilles til alle skjenkestedene som ligger ved slike klubber og ikke bare til én av disse. I motsatt fall kan det foreligge usaklig forskjellsbehandling som ikke er tillatt.

Det anbefales derfor å la en jurist kvalitetssjekke vilkårene som planlegges inntatt i de enkelte bevillingsvedtakene før de iverksettes.

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 7dye7a
(Skriv inn koden over.)