There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Hva vil vi med kommunene? - PublicTemplates
 
 

Hva vil vi med kommunene?

Skal kommunene først og fremst være et instrument for statlig velferdspolitikk eller egne forvaltningsorganer viet lokalt selvstyre?

Av: Leif Arne Heløe 2012, professor em., NIBR

Samhandlingsreformen pålegger kommunene et vell av tunge velferdsoppgaver i tillegg til de mange andre pliktene kommunene er pålagt de siste tiårene. Samtidig som den kommunale oppgavemengden har vokst, har borgerne fått styrket sine rettigheter, nedfelt blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven. På toppen kommer større valgfrihet mellom tjenester og tjenesteytere. Det gjelder for eksempel retten til valg mellom barnehagetilbud og foreldreomsorg (kontantstøtteordningen), eventuelt også mellom offentlige og private omsorgstjenester. Spørsmålet om fritt sykehusvalg vil berøre kommunene. Liberale ideer om valgfrihet for individet og mangfold på tilbudssiden er i ferd med å bli politisk allemannseie.

Stortinget har i dag ingen samlet oversikt over alle gjøremålene det har lagt på kommunene. Men kommunestørrelsen forblir uendret. Vel halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere. Handlingsrommet for lokalpolitikerne skrumper i takt med at velferdspolitikken rettsliggjøres.

Velferdskommunen om 25 år

På KS-landstinget i februar ble delegatene, om lag 700 kommunepolitikere, fylkespolitikere og rådmenn, bedt om å stemme ved hjelp av mobiltelefon på hvordan de trodde kommunesektoren vil se ut om 25 år. Tre av fire spådde at innbyggernes frihet til selv å velge tjenester vil være viktigere enn like og garanterte tjenester over hele landet. Hvis spådommen slår til, må de hevdvunne idealene om likhet og rettferdighet vike for innbyggernes individuelle preferanser. Spissformulert ble fremtidens kommunemodell på landstinget kalt ”kjøpesenteret”, en illustrasjon på hvordan markedsmodellen vinner innpass i offentlig tjenesteproduksjon[1]. Alternativet det ble stemt over, og som tapte, var ”statkom”- modellen, forenklet sagt en ytterligere rettsliggjøring og detaljregulering av velferdspolitikken: ”Staten garanterer, kommunen leverer”.

Rettighetsfesting og valgfrihet – blandinger av sosialisme og liberalisme?

Valgfrihetstrenden står tilsynelatende sterkt blant norske lokalpolitikere. Kravene om pasient- og brukerrettigheter står trolig tilsvarende sterkt blant folk flest som formodentlig ønsker seg både   rettigheter og større valgfrihet.

Historikeren Rune Slagstad har karakterisert rettighetsfesting av velferdstjenester som en merkelig blanding av liberalisme og sosialisme. Det er nærliggende å betegne rettighetsfestingen som ”litt venstrevridd” og valgfrihetstrenden som ”mer høyrevridd”: Mens rettighetskravene er tuftet på ideer om likhet og rettsikkerhet, er valgfrihetskravene inspirert av idealer om individets frihet og ønsker om fritt valg mellom utbydere og tjenester på åpne markeder.

Vil tjenesteleveransen i norske kommuner om 25 år fortone seg om et supermarked? Kanskje. Likhet og rettferdighet er sterke verdier i det norske samfunnet. Med de står i enkelte henseender i motstrid til individualiseringen og idealet om valgfrihet. Stortingskomiteer, statlige tilsyn og direktorater, NHO, sterke profesjoner, klientorganisasjoner og medier er erfaringsmessig kraftfulle talsmenn for statlig styring. Kommuner bygget på ”statkom”-modellen blir resultatet dersom disse kreftene vinner frem.

Vi må velge

Kommune-Norge kan ikke vente seg viktige samfunnsoppdrag kombinert med stor lokal råderett over utformingen. Innbyggerne kan ikke regne med flere rettigheter og/eller større valgfrihet i kombinasjon med et bredt anlagt folkehelsearbeid. Valget står langt på vei mellom en individualistisk eller en kollektivistisk preget modell.

Men aller først må vi bestemme oss for hva en kommune skal være. Den mest nærliggende muligheten ligger i å videreføre velferdskommunetrenden som gradvis har omformet kommunene til forvaltningsorganer for velferdsstatens mangfoldige oppgaveportefølje. Det  krever større enheter enn dagens, trolig 100-200 ”kontraktørkommuner” med stor oppgaveportefølje, men lite lokalt selvstyre. Alternativet er å beholde kommunene som egne forvaltningsorganer der lokale spørsmål er hovedsaken. Gjennomføringen av Samhandlingsreformen kan bli dråpen som får oppgavebegeret til å flyte over og tvinge frem et valg.



[1]Modellene/scenariene var utarbeidet gjennom FoU-prosjektet ”Scenarier for kommunesektoren” på oppdrag fra KS. Prosjektet ble gjennomført av Østlandsforskning i samarbeid med Agenda Kaupang,  Norut og Høgskolen i Lillehammer (HiL).

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 170mq4
(Skriv inn koden over.)