There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Folkehelseloven bidrar til økt bevissthet i kommunene - PublicTemplates
 
 

Folkehelseloven bidrar til økt bevissthet i kommunene

Det er psykologspesialist i samfunnspsykologi ved Bergensklinikkene som framhever folkehelselovens betydning for kommunene. Denne loven retter seg mot kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter, og skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, og har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse og trivsel og utjevner sosiale helseforskjeller. I dette intervjuet kan du lese mer om hans kommunale erfaringer knyttet til Folkehelseloven som snart har virket i to år.

Hva er de største endringene i kommunene etter at Folkehelseloven begynte å virke?

Tidligere var det slik at dersom en kommune gjorde en stor innsats for å fremme forebyggende arbeid, fikk ikke denne kommunen noen form for «belønning» i form av midler fra staten. Men den samme kommunen sparte staten for utgifter ved at det for eksempel ble færre sykehusinnleggelser, færre sykedager, færre uføretrygdede eller at et begynnende rusmisbruk ble tatt tak i før det ble nødvendig med behandling på institusjon. Etter innføringen av Samhandlingsreformen er det slik at kommunene straffes økonomisk dersom de ikke er klare til å ta i mot en utskrivningsklar pasient. Hvis kommunen blir ansvarliggjort for en del av konsekvensene av uhelse, vi kommunen kanskje i større grad ha grunn til å legge større vekt på helsefremming og forebygging.

Helse i alt vi gjør» er ett av hovedbudskapene til Folkehelseloven. Lykkes myndighetene med å omsette dette budskapet til handling, syns du?

Ja, i den forstand at stadig flere lokalpolitikere nå ser at helsefremmende arbeid strekker seg lenger enn til helseomsorg. Det plasserer helse på sakslisten til de bestemmende organer på alle områder og nivåer, leder dem til bevissthet om konsekvensene av de avgjørelser de tar og får dem til å akseptere det ansvar de har for helse. En helsefremmende politikk knytter sammen forskjellige, men utfyllende tiltak som omfatter lovgiving, økonomiske tiltak, beskatning og organisasjonsmessige endringer.

I Folkehelsemeldingen gjengis folkehelselovens formål: Å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse og trivsel. Til denne setningen er der en fotnote som for meg er kanskje en av de viktigste setningene som utdyper betydningen av hva trivsel er: «Trivsel har en parallell til det engelske ”wellbeing”. Det betyr at livskvalitet, velvære, mestring, livsglede og overskudd er ulike sider ved trivselsbegrepet, og dermed også et grunnleggende mål med samfunnsutviklingen som favner videre enn helse».  Ved å tenke at trivsel er helsefremmende for den enkelte, kan vi omsette de store «hårete» nasjonale målene, til nære, konkrete handlinger på lokalt nivå, mener Iversen.

Hva tenker du på da?

Tenk på skolen som et eget samfunn: Da er det slik at trivsel for elevene gjør at de er trygge og opplever mestring i hverdagen. Skoletrivsel henger sammen med en rekke forhold, som lærerkompetanse, trygg skolevei, godt inneklima, hyggelige klasserom, utviklingsmuligheter både for lærere og elever og god skoleledelse. En godt fungerende skole som ser og ivaretar den enkelte elev kan være med å forhindre senere psykiske vansker, alkoholproblemer, kriminalitet, stoffproblemer og ulykker – som er de globale, fjerne målene. I et godt lokalsamfunn er det mange arenaer som gjensidig utfyller og støtter hverandre. Skolen er en slik sentral arena, som ofte har tett samarbeid med idrettslaget og andre frivillige organisasjoner. Sosiale nettverk dannes på tvers av disse ulike arenaene og bidrar til at folk trives i livene sine på det stedet de bor. Og trivsel fremmer god helse. Derfor er det viktig at lokalpolitikere har et trivsels- og levekårsfokus i sine planer; både i kommuneplanens samfunnsdel, i arealplanen, i rusmiddelpolitiske handlingsplaner og i andre kommunale og fylkeskommunale planer. Helsefremmende arbeid (Health Promotion) skaper leve- og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige.

 

Som spesialist i samfunnspsykologi er ikke dette nytt for deg?

Nei, det går en klar rød tråd i det jeg foreleser om i dag helt tilbake til Ottawa-charteret om helsefremmende arbeid i 1986. Og i bunn og grunn har dette vært mitt arbeidsfelt siden jeg i -81 ble ansatt som en av de første kommunepsykologene i landet. Også den gang var lokalsamfunnsbasert forebygging mitt store interesseområde. De siste årene har utviklingen gått i retning av større oppmerksomhet rettet mot forebygging. Og jeg er ikke i det minste tvil om at den beste måten å forebygge på, er å arbeide generelt med helsefremming. Dette handler igjen om å skape gode levekår og dermed forhindre at risiko oppstår.

 

:Intervjuet er en omarbeidet versjon av artikkel i Spor høst  2013, av Carina Kaldjord.

 

 

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 562328
(Skriv inn koden over.)