There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
Folkehelse er mer enn kropp, det er sjel og sosialt fellesskap! - PublicTemplates
 
 

Folkehelse er mer enn kropp, det er sjel og sosialt fellesskap!

Folkehelse er mer enn kropp, det er sjel og sosialt fellesskap! Dette sier en meget engasjert samfunnsmedisiner Per Fugelli, ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. - Å bare fokusere på kropp, er en vesentlig mangel når vi skal rette innsatser mot folkehelsen, mener Fugelli. 

 

: Intervju med Per Fugelli 2012, av Marit Vasshus, KoRus – Stavanger (tidl versjon publisert i Rusfag nr 2 2011)

 

Det er oppmuntrende og løfterikt med den nye Folkehelseloven som kom i januar i år. Den tar konsekvensen av at helse ikke er et individuelt prosjekt. Folkehelseopplysning er gjerne rettet mot den enkelte. Det er en form for skinnhellighet i forhold til  Helsedirektoratet som avsender, hevder Fuggeli. - Det er viktig å minne om at vi er myndige enkeltmennesker som prøver å ta kloke valg og ansvar for egen livsstil, sykdom og psyke, mener samfunnsmedisineren.

 

Politikk kan bygge eller rive ned helse

Per Fugelli er svært opptatt av at vi har tilhørighet til en flokk med andre mennesker.

 

Menneskene er en del av en sum av mange i et samfunn, som fordeler mulighet for helse og sykdom. Folkehelse handler om hvordan flokken vi tilhører kan bygge eller rive ned helse, sier samfunnsmedisineren Per Fugelli. Vi kunne like gjerne kalle det politikk, tilføyer han.

 

Vi har haugevis med informasjon om hva som bygger helse og om hva som truer helsen vår. Forskning dokumenterer at fattigdom og sykdom er det som gjør at du dør tidligere. Folk som er bosatt øst i Oslo, dør når de er 68 år gamle, de som bor i Oslo Vest dør når de er 80 år gamle. Det er 12 års forskjell i levetid! Det skjer i Norge.

 

To store norske undersøkelser er gjort om folkehelse, den ene har jeg selv vært med å designe og gjennomføre: ”Helse på norsk”, sier han videre.

 

Her gjennomførte vi intervju hjemme hos folk, om god helse slik folk ser det. Hva legger   folk selv i begrepet god helse? - Noe av det viktige informantene sier, er at selvsagt har vi en kropp og den har betydning for helsa. Men kroppen må ikke få monopol på helsetekningen! Vi er ikke bare kropp. Fokus på kropp og kosthold - å advare mot rus og røyk er greit, men det er bare en bit av folks helse, understreker Fugelli.

 

Sjelen og selvrespekten

Kroppen er bare en ”emballasje”, en container – inni kroppen bor sjelen – den virker på helsa: stolthet og skam, trygghet og frykt, håp og avmakt spiller ekstremt mye inn. Vi må ikke la oss lure av kroppsfokuset.  Folk i intervjuene vi gjorde sier: ”God helse i dag er å oppleve verdighet, selvrespekt, å bli sett og anerkjent av andre. Det er deres klare svar. Verdighet er mye viktigere enn Omega 3. Et annet godt vitamin for god helse er handlingsrom i eget liv- frihet til det som gir verdighet for deg. Det å slippe å føle avmakt er betydningsfylt for god helse. Menneskene må oppleve tilhørighet, være nær noen som bryr seg om dem. Man kan ikke skape fellesskap og tilhørighet i eget liv alene.

 

Hvilke forhold i samfunnet skaper helse? spør professor Per Fugelli. Skole, flokken og menneskene i nærmiljøet, er hans svar. Hvilken betydning har møtene med folk i forhold til deres verdighet og tilhørighet? Helse vår blir ”felles skapt”, kvaliteten i fellesskapene blir avgjørende for folkehelse, mener han.

 

Tre ”legemidler” for folkehelsen

Legen foreskriver tre effektfulle ”legemidler” for at folk skal få god helse i Norge i dag:

 

  • Bygg og styrk mangfoldssamfunnet.  Toleranse og likeverd, oppdra oss selv til glede ved mangfold, genuint likeverd uansett funksjon og evne.
  • Bekjemp fattigdom. 80 000 barn i Norge i dag opplever fattigdom
  • Skap trygghet. Trygghet er utrolig viktig for folks helse.

 

Fugelli utfyller hva han tenker om dette. - Å skape trygghet er også et samfunnsprosjekt. Hva gir en grunnmur for trygghet for livsvilkår: å ha arbeid, å forsørge seg selv, trygt nærmiljø. Det siste inkluderer også distriktspolitikk. Det er å herje med folks helse, hvis man ikke vet om det er liv laga der man bor; hvis skolen eller fergeforbindelsen legges ned, og tryggheten for bosetting settes i fare, hevder han.

 

Glede fremfor forsakelse

Per Fugelli fremhever videre at det har foregått mye helseopplysning og helseforebygging i Norge siste 10 år, men man har kanskje fjernet blikket fra disse forholdene og gått over i en ”skrekk og gru”-  tenkning. Helseopplyning har vært pekefinger mot det farlige, noe som fører til helsestrev og forsakelse. Myndighetene har gjort helse til et trist prosjekt! hevder samfunnsmedisineren Per Fugelli og intoduserer begrepet ”Gladhelse”. Han mener vi vi må vri helseoppfatningen fra risiko, fare og strev til å skape og bygge helse? Hva er helsekildene? Fugelli  sier han tror lite på positiv tenkning som mantra, men at vi heller lete etter kildene til helse, som gir helse via glede. Gladhelsekilder kan være ulike ting for hver enkelt. Men gladhelse nummer en er at mennesket er menneskers glede. Mennesker du er glad i og som er glad i deg. Mennesker er menneskers helse- nærvær, samvær, lek, kjærlighet, understreker Fugelli.

 

Naturen er en annen kilde til gladhelse.Vi er naturbarn i dette landet. I ”Helse på norsk” - studien opplever folk at naturen er rik på helsekilde. De likner på Arne Næss, liker å høre til i naturen, være en del av skaperverket. En informant sier at ”på fjellet møter jeg Gud”, en annen: ”i naturen er jeg i kirken”, en tredje sier: ” i naturen er jeg en del av det store spelet”.

 

God samvittighet

En annen rik kilde til gladhelse og god helse er god samvittighet. Å ha en trygg følelse av at man er skikkelig mot andre, skikkelig mot naturen. En viktig helsekilde er det å ha en trygg følelse av å være ” et gagns menneske” for andre enn seg selv. Det er nesten umulig å føle god helse hvis man er utidig mot andre, hvis man bryter god folkeskikk.

 

Andre viktige ting er hvile, lek, gjøre ingenting, versus kravene og målene om effektivitet. Å godta hverandre som vi er, ikke som glansbilder, for da blir man alltid skuffet! Hvis du vil ha god helse som varer lenge, må du spare litt på deg selv, minner Per Fugelli om. Dette er gladhelse. Trivsel er viktig for folkehelsen. Trivsel kan oppveie for ”sunn livsstil”. For å trives må du være fornøyd med nok, fremfor å være kravstor og ha høye forventninger til utseende, hvordan man har det hjemme, jobbprestasjoner osv, sier Fugelli.

 

Kravstorheten med for høye forventninger forekommer både i toppidrett, moteindustri, produksjonsliv. Vi prøver å innbille oss at normaltilstanden er å være i toppform, ha et perfekt samliv uten faenskap, kriser. En glansbildekropp uten skjevheter, et plagefritt liv uten smerte, uten følelse av tomhet og mening. Hvis vi lurer oss til at normaltilstanden er en idealtilstand, da er du en avviker, da har du trøbbel, slår sosialmedisineren fast.

 

Bli sett og godtatt som den du er

Men alt dette har relevans for forebygging av rus, påpeker samfunnsmedisineren Per Fugelli. Hvis vi klarer å lage en folkehelsepolitikk som fremelsker verdighet og mangfold. I folkehelseundersøkelsen har befolkningen svart på hva er viktig for deg: svaret er å bli sett og godtatt som den du er. Å bli sett og anerkjent som det mennesket du er.  Å påføre andre tap, å føle seg utilstrekkelig fordi du ikke er som meg, hva gjør det med folk? Det som er viktig er verdighet og handlingsrom i eget liv, å være trofast mot deg selv er viktig for god helse, mener Fugelli..

 

Vi vet at en tredjedel av ungdom faller ut av videregående skole, du hører ikke til i kameratflokken. Det skaper behov for flukt, bedøvelse og rus. Folkene vi intervjuet om folkehelse, snakket om tilhørighet. Arbeid gir muligheter, følelsen av å være godtatt i flokken som den du er, det vil forebygge rusproblemer. Raskere, høyere og sterkere samfunn, gir et sorteringssamfunn, der de som faller utenfor velger bedøvelse, og flukt i rus, sier han engasjert.

 

Lytt til hjertet

”Helse på norsk” – undersøkelsen er basert på kvalitativ metode. Man spurte 80 personer: hvis du skulle gi et helseråd til ditt barn som skal vare livet ut, hva ville du si? Det beste helserådet er av eksistensiell karakter- det retter seg mot mennesket som åndsvesen – at man skal være seg selv. Lytt til hjertet, vær trofast mot deg selv. Mangfoldssamfunnet må gi mennesker mulighet til å være seg selv, vi må ikke ha for trange rom og kreve at: ”du må bli som oss”. Det løfterike er at folkehelse løftes frem, slik at individuell helse med eget ansvar, tones ned, og at folkehelsen i fellesskapet løftes frem.

 

Per Fugelli er redd for at Helsedirektoratet velger en nøytral linje; han mener kraftfullt folkehelsearbeid er politisk, mener han og begrunner dette på følgende måte:

 

Vi må bekjempe fattigdom, vi må gi stoppmelding til Frp som tar helsa fra folk ved å kaste skam på muslimer, hevder han. Vi må få arbeidsplasser og tilgang til arbeid. Vi må motarbeide at bare flinke og sterke mennesker får jobbe, mens de andre må ut av arbeidslivet. 

 

Kraftfull folkehelse krever politisk mot også i fagmiljø, minner Per Fugelli om. Nå snakker man om ufarlige ting som kosthold og trimløyper. Det som skjer i Stortinget er avgjørende for folkehelsen: bekjemp fattigdom, arbeid mot rasisme, arbeide for et raust og romslig arbeidsliv som ikke støter folk ut. Vi må ha et samfunn som forebygger at flere går inn i rus. Folk må erfare at de er nyttige for andre, at det er bruk for dem. Vi trenger sosialt felleskap, der mennesket er menneskets glede.

 

Arbeid har en kraftfull innflytelse på folks helse og arbeidsmiljø er en refleks av kvalitet eller manglende kvalitet ved ledelse. Camille Paglia, en italiensk forfatter sier det slik: Vi må godta vår smerte, forandre det vi kan og le av resten! En del av den gode helsen handler om å leve med utilstrekkelighet, krenkelse, lære å tåle det til en viss grad, men ikke bare godta en vanskelig sjef. Det vil alltid være noe faenskap igjen, som vi får akseptere.

 

Helsebegrepet kommer av ”hel” og undersøkelsen ”Helse i Norge” viser at helsen er en verdi i hele livet: i forhold til kropp, sjel og sosialt liv. Vi må ikke tenke helse bit for bit, som ulike organer, men hele mennesket. Helheten er hele det menneskelige prosjektet, avslutter sosialmedisineren Per Fugelli ved Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for helse og samfunn, med entusiasme og et varmt smil til farvel.   

Del denne saken

Fremhevet tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Siste aktuelle saker
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Kommunerusprisen 2017 – invitasjon
Under Ruskonferansen neste år vil rusbehandlingen i Midt-Norge og KS dele ut Kommunerusprisen. Ruskonferansen 2017 er en nasjonal konferanse med inntil 600 deltakere som arrangeres i Trondheim 29. og 30. mars.
/Aktuelt/Kommunerusprisen-2017--invitasjon/
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Hvordan koble folkehelse og planlegging?
Redaksjonen får jevnlig spørsmål om folkehelse og planlegging. Her får du tips og råd gjennom en "klikkbar" modell
/Aktuelt/Hvordan-koble-folkehelse-og-planlegging/
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
«Svake røster» og involvering i kommunal planlegging
"Svake røster» er grupper i samfunnet som av ulike grunner har liten innflytelse på egne valg og muligheter. Rusmiddelavhengige og psykisk syke kan være «svake røster» i forhold til deltakelse i offentlige planlegging, da slike prosesser ofte krever andre ressurser en det de besitter. Til gjengjeld har slike «svake grupper» det politikere og planleggere ofte mangler, nemlig livserfaring, hverdagsekspertise og hverdagslivshorisont på planspørsmål. Professor i samfunnsplanlegging, John Pløger, har tidligere på kommunetorget.no tatt for seg etiske utfordringer i planleggingen. I denne artikkelen ser han nærmere på «svake røster» og deres muligheter for involvering i kommunal planlegging. Pløger henter flere av sine erfaringer og eksempler fra Danmark. :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.  
/Aktuelt/Svake-roster-og-hvordan-involvere-disse-i-kommunal-planlegging/
Utforsk tema
Utforsk tema
Kommunal planlegging
Her får du et innblikk i og perspektiver på hva kommunal planlegging er, samt hvorfor og hvordan planlegge i kommuner. Samfunnsplanlegging er vektlagt, med eksempler fra helse- og sosialfeltet.
Utforsk tema
Folkehelse i kommunal planlegging
Her vil du finne tips, praksiserfaringer og verktøy til å planlegge og iverksette folkehelsearbeid i din kommune.   Koblingsprosessen mellom folkehelse og plan er sentral i dette arbeidet, den kan du få innblikk i  HER
Utforsk tema
Corona tiltak
Utforsk tema
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Kommuner kan integrere lokalt rusarbeid i folkehelsesastningen, eller også utarbeide en egen rusmiddelpoltisk handlingsplan. Dette avhenger ofte av utfordringsbildet på området. Her får du hjelp hvordan du kan planlegge og gjennomføre arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan.
Utforsk tema
Lokalt rusarbeid
Lokalt rusarbeid setter brukerne i sentrum og omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Her vil du finne råd og tips på hvordan du systematisk og planmessig kan arbeide med lokalt rusarbeid.
Utforsk tema
Ansvarlig alkoholhåndtering
Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om trygghet og folkehelse gjennom lokal forvaltning av alkoholpolitikken. Det handler også om innsatser for å unngå skjenking til mindreårige, overskjenking og vold.
Kronikker og artikler
Publisert 27.05.2016 ‐ Silje C Wangberg 2016, professor UiT, Norges arktiske universitet og seniorrådgiver ved KoRus-Nord.
Publisert 20.05.2016 ‐ Helge Fredriksen (2016), spesialkonsulent Kompetansesenter rus - region Sør (KoRus - Sør)
Publisert 27.04.2016 ‐ :John Pløger (2016), professor, Norsk institutt for kulturminneforskning
Publisert 06.04.2016 ‐ Silje C Wangberg (2016), professor UiT – Norges arktiske universitet, seniorrådgiver KoRus-Nord
Publisert 18.03.2016 ‐ Øystein Gravrok (2016) seniorrådgiver KoRus-Nord og Bjørn Hauger ,Sareptas
 
 

Kommunetorget.no er en praksisrettet veiledningstjeneste for planlegging og iverksetting av lokalt folkehelsearbeid generelt og planlegging av rusrelatert arbeid i kommunene spesielt. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet. Nettstedet er utviklet og drives av Kompetansesenter rus, Nord Norge (KoRus Nord).

Les mer info om Kommunetorget.no →

Lukk

Tips en venn

Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: n35n53
(Skriv inn koden over.)